Siden det var strlende sol i dag ogs og 25 varmegrader, s tok vi oss en liten piknik i en veldig fin pamle-park en kort kjretur unna. Etter ha spist sandwiches og matet det vi hadde igjen til endene, gikk vi ut p en liten tur. Det var det et fjell passende nok kalt "hole in the rock" som man kunne klatre opp p og se ut p byen. Det er nemlig et stort hull som gr tvers gjennom fjellet p toppen, og p den andre siden ser man ut over Mesa og bortover mot Phoenix. Det var veldig fint der, men ble litt for varmt etterhvert. 25 grader er mye nr solen steker p en klar, bl og skyfri himmel uten stopp. Men for all del, skal ikke sitte her klage. Tke og regnvr hres ikke noe srlig fristende ut.


I morgen skal jeg p en basketballkamp fr jeg drar p en nyttrsfest for mange utvekslingselever. Det blir sikkert gy! Godt nyttr til alle sammen!




Er det noen som begynner savne meg? Vel, jeg har gode nyheter. I dag er jeg akkurat halvveis i oppholdet mitt her i USA som utvekslingselev. Det er 153 dager siden jeg forlot Gardermoen flyplass, og det er akkurat 153 dager til jeg kan sette beina p norsk jord igjen. For meg betyr dette at jeg n kan begynne telle nedover, og ikke opp som jeg har gjort de siste fem mnedene. Jeg kan begynne nedtellingen til graduation-day, Hawaii, til familien kommer p besk, California tur med korklassen og sist men ikke minst til den dagen jeg reiser hjem.

Det er veldig mange som velger bare bli her ett semester, men det er jeg veldig glad for at jeg ikke skal. Det ville vrt forferdelig kjedelig reise hjem n som ting endelig begynner bare vre bra hver dag. Tenk mtte dra nr man endelig har funnet et sted p skolen der man passer inn, et lunsjbord spise ved, venner du kan prate med og en sport som kan holde deg opptatt. Jeg er veldig glad for at jeg har akkurat 153 dager igjen.

Tenkte jeg skulle oppsummere litt det jeg har rukket p de fem mnedene som har gtt.

Frst s var jeg jo p Soft Landing Camp i New York, en helt fantastisk by som jeg storkoste meg i.


S traff jeg verdens koseligste vertsfamilie, og vertssster.

Frste skoledag p en amerikansk High School med 3500 elever var noks overveldende og skremmende. Det er ikke lett vite hvor man skal begynne. Nr det i tillegg er en presistetung skole som gir deg en haug med lekser frste skoledag....


Heldigvis ble jeg reddet andre skoledag da jeg kom hjem og fant denne pakken fra verdens beste Stephaniep skrivebordet, s jeg kom meg gjennom frste uken uten altfor mye hjemlengsel.

Jeg dro p min frste amerikanske campingtur midt ute i demarken p toppen av et flatt fjell med kirken vertsfamilien tilhrer.

17 rsdagen min ble feiret med en stor chimichanga (burrito aktig meksikansk mat) og sombrero p hodet.

Jeg fylte hsten med utallig mange fotballkamper der jeg s p det veldig drlige skolelaget mitt tape gang p gang.

Sammen med en hel haug av andre utvekslingselever tok jeg ogs en tul til et av de mest fantastiske og magiske stedene jeg noen gang har sett; Fossil Creek.


Jeg fikk ogs oppleve litt ordentlig, amerikansk halloween feiring som jeg kan love dere at ikke ligner den norske tolkningen i det hele tatt.

Etterhvert ble alt skummelt, og ingenting fltes rett. Det jeg trodde skulle bli lsningen, viste seg bare bli en kjapp tur til Florida, der jeg opplevde at alt slettes ikke er bedre andre steder.

Tilbake i Mesa, Arizona og p den gamle skolen begynte jeg endelig fle at jeg visste hvor jeg passet inn og hvem som var vennene mine. Jeg begynte p aktiviteter som fotball og svmming, som jeg fortsatt holder p med hver dag og elsker.

Jeg har ogs vrt p tre turer til California; en campingtur i oktober med vertsfamilien, en tur til Magic Mountain fornyelsespark med fysikklassen, og n nylig en tur til Hollywood og alle severdighetene i LA.





Jeg har brukt shorts og vasset p stranden i desember.

Oppsummert, s har jeg har hatt et fantastisk halvr og gleder meg til et enda mer fantastisk siste halvr.









Vret var helt fantastisk fint i dag, s jeg var bare ndt til komme meg ut. Flte ikke for lpe ettersom jeg visste jeg skulle p svmmetrening bare noen timer senere, derfor gikk jeg meg en tur som tok et par timer istedet. Solskinnsvr og 20 grader i desember er ikke drlig!




Jeg har gruet meg til juletiden lenge. Helt siden den dagen jeg dro. Jeg visste at det var en tid det kom til bli ekstra tungt vre s langt borte fra alle de som jeg er glad i. Det er tross alt en tid der du skal vre omringet av familie. Jeg var redd for at jeg bare skulle bli liggende inne p rommet og vre trist hele dagen. Tenke p alt jeg gr glipp av: yeblikk fra pakkepning, julemiddagen, tre ntter til askepott, reisen til julestjernen, sn, og ikke minst familien. Til min store overraskelse og glede kom jeg meg gjennom juleaften trefri og smilende. Det gikk heldigvis over all forventing.

Amerikanere feirer ikke julen fr morgenen den 25. desember. P selve juleaften var det derfor ganske s hverdagslig med joggebukser og t-skjorte antrekk. Vi spiste en helt alminnelig middag hos moren og faren til vertsmor, og avsluttet med den klassiske amerikanske desserten; pai. Jeg er ingen stor fan av pai fra fr av, sjeg savnet riskremen ekstra mye. S var det hjem og pne n gave. Vanligvis s tar de p seg pysjen, som de alltid fr i den ene gaven de pner den 24., koker kakao og gr ut i stuen og ser p film resten av kvelden, men i r ble det litt annerledes. En portugisisk utvekslingselev er katolsk og hadde veldig lyst til g i kirken p juleaften. Derfor dro jeg med nesten hele vertsfamilien min og Maddi fra Portugal p midnattsmesse i en katolsk kirke. Det var ganske artig se p mormonere i en katolsk gudstjeneste. De flte seg ikke helt hjemme, men gy var det allikevel.

Om morgenen den 25. var jeg ikke helt sikker p hva jeg skulle gjre. Jeg visste jo ikke hvor stor del av julefeiringen de hadde planlagt at jeg skulle bli med p. Tydeligvis alt sammen. Jeg fikk flere pakker enn jeg noen gang kunne forestilt meg, og jeg er utrolig takknemlig over at de lot meg f vre med som om jeg var en del av familien. Vi pnet pakker klokken 8.00 om morningen fr vi dro i kirken i en time.

S der har dere det kort fortalt, men slik feirer man alts jul i Mesa, Arizona.

Vertssster Cassidy og meg




8zx9KL on Make A Gif, Animated Gifs

make animated gifs like this at MakeAGif



Den kvelden vi ankom California var vi som sagt i Hollywood en tur. Jeg ble sjokkert over hvor utrolig lite det egentlig var. N fikk jeg jo ikke sett alt ettersom vi bare var der i noen f timer, men det fltes som om det bare strakte seg ti kvartaler nedover, og that's that. Vet ikke hva jeg hadde forventet, men kanskje noe litt strre og mer glamorst?

P alle gatehjrner var det store neonlys som blinket om kap med hverandre, og gate opptredner som kjempet om publikums oppmerksomhet. Vi ble stende se p en dansegruppe en liten stund, men de var mer opptatt av samle flest mulig mennesker enn opptre, s vi gikk. Da vi gikk nedover gaten s jeg ned p bakken og oppdaget at jeg trkket p masse rosa stjerner med gullskrift p. Stjerner. Hollywood. ! Kult! Jeg gr p den kjente stjernegaten!










Jeg kan ikke bake:

Hilsen Andrea




Da har jeg vrt i Los Angeles ogs dere! Tror aldri jeg har reist s mye og sett s mange forskjellige steder i lpet av et r som det jeg fr gjort i r. Det nrmer seg at jeg har sett flere stater i USA enn fylker i Norge. Jeg elsker det!

Vi brukte syv timer av tirsdagen p kjre bil. Jeg satt og leste hele veien, uten bli bilsyk utrolig nok, s tiden gikk snn greit fort. Da vi endelig var fremme gikk vi litt rundt i Hollywood fr vi sjekket inn p hotellet. Viser dere bilder derfra litt senere.

Vi ble der bare en natt og brukte stort sett hele grsdagen p kjre rundt p sightseeing. Trafikken i LA er helt forferdelig og veldig uforutsigbar. Plutselig, midt p dagen, kan all trafikk st helt stille. Det var det som skjedde med oss. Vi sto fast i 2 og en halv time p en strekning som ikke burde ha tatt mer enn tretti minutter. Det gjorde desverre slik at vi ikke fikk sett alt vi nsket f tid til, men vi fikk da gjort unna en del allikevel.

Vi startet med vandre opp og ned Rodeo Drive og se p alle de luksurise butikkene. Chanel, Roberto Cavalli, Valentino, Miu Miu, Dior og butikker i den duren er det som har butikker i den gaten. Det ble til at vi bare gikk ute og tittet inn. Det er visst der hvor kjendisene handler, og n skjnner jeg hvorfor: ingen andre har rd til se p prisene en gang.

S kjrte vi opp og ned i sene og fikk med oss det flotte nabolaget Bel Air. De som bor der har utsikt over hele LA, og den utsikten er helt fantastisk. At husene er like store som skoler er jo heller ikke noe klage p. I flge vertsmor er det flest filmstjerner fra fr jeg ble fdt hvertfall som bor der n. Rett nedenfor er Sunset Blvd som vi ogs kjrte opp og ned.

Siden UCLA var i nrheten tok vi oss ogs et kvarter til bare kjre rundt p campus og stirre. Den nyeste delen med murbygninger er utrolig fin, og jeg tror aldri jeg har sett en s stor utendrs fotballarena fr. Da er det amerikansk fotball vi snakker om forresten.

Siste stopp fr vi satt bom fast i k og mtte avlyse nesten alle planer for resten av dagen var Santa Monica Peer. Det er en brygge ved stranda som strekker seg ut over vannet og har et slags tivoli bygd p bryggen. Jeg og Cassidy kjrte Parishjulet og kjpte Churro; en brdstang med sukker og kanel p.

Da det var blitt mrkt og vi endelig var kommet oss ut av ken, kjrte vi opp til Griffith Park Observatory der vi fikk sett utover hele LA og Hollywood. Utrolig kult!






N er jeg endelig ferdig med alt som er av Finals p skolen, og kan ta en lenge trengt ferie.I stedet for ha tentamen, s kjrer de p med to dager der vi har tre 75 minuttersprver i fagene. Alt er selvflgelig multiple choise/guess s det gr fort unna.

Vi setter oss i bilen n om veldigveldig kort tid og kjrer av grde til Los Angeles i California. Slik jeg har forsttt det skal vi i morgen g litt rundt p sightseeing og se alle de kjemte stedene fra filmer og slikt. Hollywood, Fashion District, Rodeo Drive og sikkert en del annet ogs. Jeg er tilbake igjen allerede p torsdag, s da ahr jeg sikkert masse bilder dele med dere. Snakkes!




Jeg ble utrolig overrasket da vi kjrte til parkeringsplassen der alle skulle mtes fr vi dro ut for synge julesanger til de eldste kirkemedlemmene. Jeg hadde bare forventet at det skulle vre en liten tilhenger bak en bil som vi skulle kjre rundt med. Alts ikke store greiene med andre ord. Vel, dette var alt annet enn lite. Tilhengeren som var festet til bilen var sikkert 10 meter lang, og med store hyklosser lagt rundt om kring slik at vi skulle ha noe sitte p. P bilens lasteplan var det stilt tre store reinsdyr av lys med mekaniske hoder som nikket frem og tilbake mens vi kjrte nedover gatene. Over tilhengeren var det surret lys i alle farger rundt en ramme han hadde bygget av plastikkrr. Det var utrolig hvor mye arbeid de hadde lagt ned i denne Christmas Caroling/Hayride aktiviteten.

Vi kjrte rundt i nabolaget mens vi sang julesanger og pratet. Det var lagt opp til en del stopp hos mennesker fra kirken p veien, s det hendte ofte at vi alle mtte g av tilhengeren som var lettere sagt enn gjort. Den var ganske hyt over bakken, og uten stige ble det en litt klnete av- og pstigning. Nr alle endelg hadde kommet seg av, ringte vi p dren, stilte oss rundt i en klynge og sang to julesanger. Som en avslutning fikk de som vi hadde ringt p til noe julebakst.

Kvelden ble avsluttet hos noen bekjente av familien der vi fikk servert varm kakao, som smakte utrolig godt siden vi var blitt ganske kalde, og doughnuts. Jeg liker ikke doughnuts i det hele tatt. Smakte p en, men det blir bare altfor mye stt p en gang. Men kakao og marshmellows var jeg veldig glad for!

Jeg hadde dessverre ikke med kameraet mitt s jeg fikk ikke tatt et skikkelig bilde av bilen, men her er et bilde jeg har lnt av Hannah






Alts, det var noen som glemte fortelle meg at det var kaldt og at det regner i Arizona. I dag er det den andre dagen p rad som det pser ned uten stans. Himmelen er deprimerende gr og temperaturen er nede i kalde 10 grader. I gr tok jeg med meg et fleece pledd p skolen, som var det beste jeg kunne finne ettersom jeg lider av en mangel p jakker, og tullet meg selv inn i det da vi satt utendrs og spiste lunsj i 45 minutter. Tror jeg foretrekker sn som en normal del av vintersesongen fremfor regn .

Ellers s er alt avlyst i dag ogs p grunn av det drlige vret. Jeg skulle egentlig tatt frerkort testen rett etter skolen, men ettersom det var et s forferdelig regnvr s valgte innstruktren at det var best ikke dukke opp. Jeg syntes ogs det var like greit ettersom jeg egentlig skulle p svmming i dag. Legg merke til egentlig. Jeg sjekket nemlig nettopp mailen min og der sto det "Vi avlyser all svmmetrening i dag p grunn av sikkerheten til vre atleter og deres foreldre da det ikke er trygt kjre i slikt vr".

S p bare ti minutter gikk jeg fra vre fullt opptatt hele dagen til ikke ha en eneste ting gjre. Musefellebilen m gjres ferdig, men akkurat n fler jeg at den bare str og ler av meg, s jeg nekter. Heldigvis har vertssster en basketballkamp i dag som jeg n plutselig har anledning til g p. Vurderer lage en stor plakat med masse glitter p. Nei, vent. Rekker ikke. Vertsmor var nettopp p dra og sa at n m vi dra. M lpe!








Mine kjre venner som jeg er s glad i: jeg er sjokket over at ingen klarte finne ut at det var det jeg lagde. Er ikke lage en musefellebil en helt penlys mte tilbringe sndagen sin p? Jeg har vel vrt s lenge borte fra Norge at jeg har glemt hva som er normalt og ikke.

Uansett s sto bilden der (nesten ferdig) etter ha brukt tre timer p finne ut hvordan i all verden jeg skulle bygge den. Endte opp med bare kopiere en youtube video. Ingen som sa at det ikke var lov! I lpet av de tre timene klarte jeg ogs brenne meg p limpistolen et par ganger, lime fast bilen til underlaget og selvflgelig smekke musefella rett over fingrene.
Meg: (tenker) "Jeg lurer p hva som skjer dersom jeg trykker p denne gule greia"
Musefelle: Hahaha, dumme jente. SMEKK!!!
Meg: (tenker ikke lenger, men skriker av full hals) "AAAAAAAAAAAAAAAAAU!"

S n har jeg et blmerke under fingerneglen. Fint. Bilen er hvertfall ferdig.






All re til den som klarer gjette hva jeg brukte halve sndagen min p.




Jeg har vrt s utrolig opptatt denne uken! Hver eneste kveld fra klokken 17-21 har vi holdt de tradisjonelle julemiddagene med koret og det har vrt mye venting og synging. Det har ogs vrt utrolig morsomt, men veldig tidkrevende s jeg var veldig glad da vi gikk av scenen for siste gang i kveld. Holiday dinners er et arrangement p skolen nr folk, som oftest familiemedlemmer til de i korene, kjper billetter til en fire retters middag med kormusikk som underholdning. Vi leier lokaler p en skole i omrdet og pynter og setter opp masse sm bord inne i et ganske stort rom med tre scener. Mens alle sophmores gr rundt og serverer bordene, synger hvert eneste kor p skolen to sanger hver etter tur.

S er det tid for en sing-along med middagsgjestene som jeg rlig talt har skulket unna de siste to dagene ettersom at det er ganske meningslst og flaut og st inntil veggen og synge "watermelon" fordi du ikke kan teksten i det hele tatt. En av mine nrmere venner her nede, Bethany, lrte meg det trikset ettersom jeg virkelig ikke kan teksten til noen av de tradisjonelle maerikanske julesangene. Siden ordet har s mange stavelser (eller noe slikt) ser det faktisk ut som om du synger med. Trikset har reddet meg mange ganger. Jeg mener, hvem husker vel navnet p alle reinsdyrene i Rudolf sangen i rekkeflge? Blir mye Ooo-ing ogs for min del.Vi synger to sanger til, s totalt 4 per kveld, fr vi alle 350 elever stiller oss opp i en stor ring rundt i rommet og synger mens vi holder levende lys. Tror det er favorittdelen min av hele konserten.Etter det fr vi endelig lov til dra hjem.

N er jeg veldig klar for sove. Natta! Eller, i deres tilfelle er det vel mer; god morgen!






Jeg ble spurt om skrive et slags reisebrev til skoleavisen de prver starte p den norske videregende skolen min. Jeg sa ja med en gang, men det var utrolig vanskelig f skrevet ned og det tok meglangtid. Jeg ble sittende den siste timen fr deadline og slenge ned det frste som falt meg inn for ha noe levere inn i det hele tatt. Slik ble det:

Jeg bestemte meg allerede i 9.ende klasse for at jeg var klar for oppleve noe annet. Den norske skolehverdagen begynte mildt sagt bli tung, kjedelig og ganske forutsigbar og jeg var klar for se noe nytt. Amerikanerne er utrolig flinke til eksportere deres kultur gjennom media, og jeg, som sikkert veldig mange andre, s tv-programmer om livet p amerikanske high schools og tenkte at det skulle jeg gjerne ha likt oppleve. Noen annen eller bedre forklaring finner jeg ikke for hvorfor jeg valgte reise som utvekslingselev til USA skoleret 2011/2012.

Organisasjonen jeg reiser gjennom heter Explorius, men jeg har valgt et program de tilbyr kalt Select High School som betyr akkurat det navnet tilsier; de garanterer deg at du kommer til den staten og det skoledistriktet som du selv nsker og velger ut. Jeg var ekstremt lei av norske vintrer, sn og kulde og nsket meg derfor til solstaten Arizona. N er jeg en elev ved Mountain View High School i Mesa, Arizona og desembervret er forelpig 20 grader og solskinn.

Du fr ogs lov til legge inn nsker om vertsfamilien din i Select high School programmet som de prver flge etter beste evne. Min strste frykt var havne hos en inaktiv, tv-avhengig og fastfood spisende familie midt ute i demarken uten noen barn p min alder, og dem finnes det mange av tro meg. Derfor ba jeg spesielt om at de skulle finne en aktiv familie med et sunt kosthold og barn p min alder, og det lyktes de med. Vertsfamilien min er virkelig verdens steste.

Det har allikevel absolutt ikke bare vrt en dans p roser for meg vre en utvekslingselev. Uten at jeg egentlig visste det, snek et kraftig kultursjokk seg inn p meg. En blanding av at det stedet der jeg bor er et utrolig religist milj og at skolen er s stor (4000 elever) at du ikke vet hvor du skal begynne, gjorde at jeg sakte men sikkert knakk sammen og klarte kun tenke negative tanker. Da to av mine nrmeste venner her nede etter nske ble flyttet til en boarding school syv timer unna med fly, ble ikke saken noe bedre. N var jeg igjen i Arizona helt alene. Nr de skypet meg og fortalt at de absolutt elsket hvert eneste sekund p det nye stedet flte jeg at bli boende kom til bli helt feil. Jeg var redd for at svaret mitt til sprsmlet ?Har du hatt et utrolig r?? bare skulle bli at det var helt OK. Det ble til at jeg ba om bli overfrt til den samme skolen siden jeg flte at jeg ikke klarte tilpasse meg skolen her eller livsstilen. Jeg flte det som et sls av verdifull tid og penger vre p et sted der jeg ikke kunne se for meg at jeg noen gang kom til trives.

Vel, jeg ble ikke flyttet til samme skole som vennene mine. I stedet overfrte de meg til en skole i Florida der jeg varte i 28 timer fr jeg ba p mine knr om f tilbake plassen p den gamle skolen og hos den gamle vertsfamilien. De hadde sendt meg til den verste gangster delen av Palm Bay der skoleslagsml var dagligdags og sikkerhetsvakter vandret rundt p omrdet i store flokker. Det eneste som manglet var metalldetektoren. Jeg flte meg ikke trygg, og utrolig nok flte jeg et stort savn for den gamle skolen og det gamle stedet. S bare tre dager etter at jeg dro, var jeg tilbake igjen i Mesa.

Siden den gang har jeg hatt den mest positive innstillingen jeg kan ha og jeg har fokusert absolutt alle tanker mot alt det positive jeg opplever i hverdagen. Alt har gtt mye bedre og n har jeg det helt fantastisk nede i Amerika. Det hjelper selvflgelig nr skolen arrangerer to turer til California og du selv bestiller en tur til Hawaii og New York, men det som hjelper mest av alt er at fler jeg at jeg

endelig bare kan nyte kulturforskjeller, den nye hverdagen og hvert eneste lille yeblikk. Jeg fr oppleve nye steder som Fossil Creek og Grand Canyon, jeg fr vre en del av en amerikansk skole og fr tatt fag p engelsk med amerikanske ungdommer, spist lunsj ved rde lunsjbord i en enorm kafeteria, bli kjrt til skolen av en 16 ring, g p prom, mte helt fantastiske mennesker og jeg skal gjennomfre Graduation til sommeren. Jeg er utrolig glad for at jeg hadde motet til sette meg p flyet som tok meg langt vekk fra det kjente og kjre og alle som jeg er s glad i. Opplevelsene str i k og akkurat n fler jeg virkelig at jeg har "the time of my life".







Familien min har bestilt tur til USA for beske meg! Jeg gleder meg s helt ubeskribelig mye til vise dem hvor jeg har bodd i snart et halvt r n og selvdagt ogstil mte dem igjen etter hva jeg synes er lang tid. Mars kommer til bli den beste mneden noen sinne. Jeg kommer nesten ikke til ha en eneste fridag. Frst reiser jeg til Hawaii i en uke, og forpentligvis blir Marie som bodde her fr ogs med. S er det en kortur til California og Disneyland en langhelg, fr familien kommer p besk og vi drar til New York sammen etter ha vrt i Mesa en ukes tid. Jeg er ndt til smile bare ved tanken.

Men fr den tid, er det en del mneder imellom. N har vi jo nettopp startet p julemneden, og for at jeg skulle f ha en liten del av den norske juletradisjonen tok vertsmor meg med ut for kjpe inn adventslys. S selvom det ikke er en del av deres tradisjon har vi n to lilla adventslys som str og brenner i stuen. Synes det er kjempekoslig gjort.




Han her mtte jeg p da jeg gikk forbi huset til naboen i dag. Har aldri sett nabo-hesten s nrme fr. Vanligvis sitter jeg inne p rommet mitt og ser ut mens han str og gresser i hagen ved siden av og kikker mot vinduet mitt av og til. Det er veldig mange som eier hester her i nabolaget.




Da jeg bortover mot lunsjbordet jeg vanligvis spiser ved, passerte jeg plutselig en vraket bil som sto midt ute i skolegrden. Jeg kom til tenke p hva Isabelle hadde sagt tidligere p dagen om at det var s ekkelt at den bilen sto der ute i skolegrden nr s mange hadde ddd i den. En kombinasjon av at hun snakket svensk og at jeg ikke s bilen p det tidspunktet gjorde at jeg ikke skjnte alvoret i det eller tenkte noe mer over det. Det var alts fr jeg sto ansikt til ansikt med det som ikke kan ha vrt noe annet enn en sinnsykt voldsom kollisjon som involverte dette totaltvraket av en (tidligere) bil.

Til slutt gikk jeg bort og spurte politimannen som satt p et lasteplan om hva som hadde skjedd og hvorfor han var her. Han fortalte at i den bilen hadde det sittet fire helt uskyldige ungdommer som bare var ute og kjrte en fredagskveld da en fyllekjrer plutselig kjrte rett inn i dem og drepte alle fire p stedet. M si jeg ble lettere sjokkert og forferdet over historien til denne bilen, men jeg lurte fortsatt p hvorfor han hadde kommet akkurat til skolen vr. S jeg spurte han nr dette skjedde.

Politimann: "It was in 1996, my senior year at this high school."
Meg: "Your senior year?"
Politimann: "Yes, my best friend was one of the kids that died in this accident. He is the one in the top right corner on that poster."

S er sprsmlet hva man i all verden skal svare til det. Etter ha sagt hvor leit det var hre et titallsganger, spurte jeg om hvor ofte han gjr dette. Han har tydeligvis turnert rundt med denne bilen hvert eneste r etter ulykken for f spre et budskap om at folk m vre oppmerksomme og forsiktige.

Jeg tror ikke det er noe annet land i verden der vrakrestene etter en bil blir auet rundt i 10 r for f frem et budskap, men det virker. Det gjorde hvertfall utrolig inntrykk p meg spise lunsj ved siden av en bil som tok livet av fire altfor unge mennesker.




Her i USA feires julaften s og si hele desember med daglige julekonserter p tv, de uttallige lysshowene som er montert p private husvegger og juledekorasjoner som settes opp allerede dagen etter Thanksgiving. Den 27. november ble juletreet satt opp her i stuen og pyntet, for da kunne nemlig julen begynne.

P grunn av varmen kan de ikke ha ekte grantrr som juletrr fordi de trker ut s utrolig fort. Det vil si, noen bryr seg ikke og kjper et ekte tre allikevel, men da utgjr de en brannfare. Tydeligvis brenner et knusktrt grantr utrolig godt, og med alle de levende lysende som tennes i lpet av desembermned, er det ikke et sjakktrekk plassere et knusktrt tre midt i stuen. Jeg lo da vertsfar dro frem en stor svart bag og begynte hale ut deler av juletreet. Fire deler mtte settes sammen fr juletreet endelig var reist.

Jeg synes det er utrolig rart g ut i stuen og se rett opp p et over to meter hyt juletre som str der pyntet og klart nr julaften fortsatt er 24 dager unna. Her s synes amerikanerne at den norske tradisjonen med sette opp juletreet p lille julaften er utrolig merkelig.

Amerikanere: "Da har du jo nesten ikke tid til se p juletreet og nyte det. Alt det arbeidet med pynte og stelle i stand for bare noen f dager."
Meg: "Neida, vi lar det st til midten av januar s vi har god tid p oss til nyte synet av det ekte grantreet som strmidt i stuen"
Amerikanere:"Hva? Dere nordmenn har noen rare tradisjoner."
Meg: "Jepp. Vi gr til og med i ring rundt juletreet mens vi holder hender og synger julesanger"
Da detter de flesteamerikanerenesten av stolen.




Kvelden i kveld tilbrakte vi i Phoenix sammen med en del andre utvekslingselever, vertsforeldre og en koordinator. Jeg s ikke s mye til de andre utvekslingselevene i grunn, men jeg mtte en av de norske utvekslingselevene. Det er jo alltid koslig. Det merkelige er at jeg har begynt alltid ende opp med prate engelsk til slutt. Det virker nesten lettere p dette tidspunktet.

Uansett, s dro vi til en Zoo som de bokstavelig talt hadde dekket med lys. De hadde begynt tidlig i august med henge opp alt av lys og figurer, og de var ferdige frst for en uke siden. Det var helt utrolig hvor mye lys det var overalt i alle mulige tenkelige farger. Trr var rde, grnne, gule, bl, eller alle fargene p en gang. I busker han det figurer av dyr. Det svingte seg (lys)aper langs en (lys)liane som gikk fra et tre til et annet. De hadde lysshow med der alle fargene plutselig begynte skifte til takten av musikken. Det var helt utrolig f se og oppleve, og helt klart verdt 10 dollar.

De hadde faktisk et par ekte dyr der ogs, ettersom det fungerer som en vanlig zoo resten av ret, men de eneste dyrene jeg s var zebraer og flamingoer. Pluss den utrolig kule kamelen som jeg, Cassidy og Samantah red p da. Dagens hydepunkt!





Her kan du skrive om deg selv eller hva du vil.

Legg meg til som venn


ARKIV

April 2012 Mars 2012 Februar 2012 Januar 2012 Desember 2011 November 2011 Oktober 2011 September 2011 August 2011 Juli 2011 Juni 2011 Mai 2011


KATEGORIER

Blogg

LINKER

blogg.no F din egen blogg!

DESIGN

Designet er laget av Katrine.

hits