Hadde en knall dag i går siden den bestod av seks timers shopping på et av de største og fineste kjøpesentrene i nærheten; Chandler Mall. Jeg fikk endelig kjøpt meg noen bukser. Det tok jeg ikke tok med meg så mye med meg av fra Norge (les: 1) siden jeg tenkte at det ville være varmt her hele tiden. Nå synes jeg plutselig det er kjempekaldt når det er 23 grader ute og får gåsehud hver gang et kjølig vindkast treffer meg i ansiktet. Hvor har det blitt av den norske kuldeterskelen min? Tror jeg kommer til å få det tøft med å vende meg til kulden igjen.

Akkurat nå har vi to andre utvekslingselever boende her i huset på ubestemt tid. Det er en jente fra Finland og en fra Sverige og begge var med på shoppingrunden i går. De gikk til sitt, mens jeg dro med meg stakkars Cassidy rundt hele kjøpesenteret minst to ganger. Syntes skikkelig synd på henne da vi gikk inn i den femte timen på kjøpesenteret, men så så jeg noen fine sko som jeg bare måtte kjøpe og glemte alt annet.

Steve Madden

Neida, glemte ikke hvilken koslig dag vi hadde selvom det kanskje ikke var av felles interesse å vandre rundt der inne så lenge. Men vertssøster var bare snill og grei og fulgte etter. En fin dag.

Nå skal jeg stikke av gårde på et halloween party for alle utvekslingselevene i område. Det skal bli interessant. Kan fortelle mer om det i morgen. Må snart oppdatere dere med hva som skjer på sportsfronten også. Jeg kan røpe så mye som at jeg ikke kommer til å møte opp på skolen klokken 5.30 om morningen i morgen for å gå på soccer try outs. Snakkes!







I går kveld ga jeg rett og slett opp det fjellet av lekser jeg hadde og tok meg et par timer fri. De brukte jeg sammen med vertssøsteren min og hennes kirkegruppe som alltid møtes på onsdager og finner på noe gøy. Gresskarsesongen er i full gang her og folk hamstrer med seg i hytt og pine for å være sikre på at de har noe å stille ut på Halloween kvelden som nærmer seg med stromskritt. Det er allerede på mandag, og jeg gleder meg masse siden det tydeligvis er en veldig, VELDIG stor hendelse i løpet av året her. 

Å skjære ut gresskar var noe jeg aldri hadde prøvd før, så jeg presterte både å kutte av nesen og beinet på heksa. Men det synes ikke så veldig godt. Eller jo, når jeg ser på bildet igjen synes det veldig godt at hodet hennes er helt flatt før en gigantisk hake stikker ut. Men jeg er uansett veldig fornøyd med hvordan gresskaret så ut til slutt med tanke på hvor vanskelig det var å skjære ut alle de små detaljene med en gigantisk kniv. 







Jeg hadde det veldig gøy i går på shopping, selvom turen ble litt kort fordi det må passe for folk å kjøre og hente oss. Men vi fikk gjort en del allikevel og fikset både mobil og ryggsekk til Isabelle. Ja, alle her går rundt med ryggsekk. Jeg skulle gjerne hatt en veske, men det er visst ikke normalt. Ikke rart når man skal bære rundt på tre ulike ringpermer pluss skrivebøker hver dag. Får bare tenke på det som et friår for ryggen min. Den har sikkert godt av å ikke få all vekten på en skulder et helt år.

Nå som klubbsesongen i fotball snart er over, begynner skolelagene å spille og trene. Jeg får lov til å trene, men jeg får ikke spille på laget på grunn av at utvekslingsorganisasjonen min ikke er godkjent av et eller annet idrettsstyre. Jeg kunne ha valgt å være en team manager for skolens fotballag. Det vil si en som går rundt og henter vann til spillerne og skriver ned kampens viktige hendelser. Det er veldig mange treninger og kamper å møte opp på for så og ikke få spille, så det er jeg ikke interessert i.

Jeg har bestemt meg for å prøve en ny sport! Selvfølgelig ikke med skolelaget, men med et nytt klubblag. Valget nå står mellom å spille sandvolleyball, tennis eller langdistanse-løping. Jeg vet ikke hva jeg har mest lyst til å velge enda. Heller kanskje mest mot sandvolleyball siden løping er noe jeg kan gjøre nårsomhelst og tennis er jeg ikke sånn kjempegod til å spille. Men, nei, jeg vet ikke jeg. Hjelp?







Det ble ikke noe "sove til midt på dagen"-lørdag for min del i går. Jeg måtte nemlig stå opp klokken 7.00 siden jeg skulle på teoridelen av kjøreskolen. Endelig skal jeg begynne på lappen! Kurset var veldig enkelt.

Hva gjør du når du ser et rødt lys?
a. Kjører saktere
b. Fortsetter i samme tempo
c. Stopper

Neida, ikke hele kurset var så enkelt, men det spørsmålet ble faktisk stilt. Jeg var der i åtte hele timer(!!!) men nå er jeg altså klar for å begynne på selve kjøre delen av kjøreskolen. Det begynner neste uke engang. Jeg har to kjøretimer som varer i 6 timer tilsammen og så kan jeg kjøre opp og få et amerikansk førerkort. Woho! Dersom noen lurer, så betyr det ikke at jeg kan begynne å kjøre bil her nede. Forsikringen min dekker ikke bilulykker der jeg er sjåføren, så derfor får jeg ikke lov til å kjøre av utvekslingsorganisasjonen min. Men da jeg kommer hjem igjen til Norge, så kan jeg gjøre det om til et norsk førerkort, derfor tar jeg førekortet mitt nå. 

 Nå skal jeg og Isabelle dra ut på shopping, og jeg gleder meg masse! Elsker å gå rundt i butikker her i USA siden de alltid er så store og fyllt til taket med alt du kan tenke deg. Venter egentlig bare på at hun og vertsforeldrene hennes skal komme og hente meg. Snakkes senere!






 




"Slappe av"-år i utlandet? LANGT IFRA! Jeg kan ikke tro det, men nå er klokken altså blitt 00.45 og jeg sitter fortsatt oppe og gjør lekser. Bortsett fra en 2 timers fotballtrening har jeg ikke gjort annet de to siste dagene enn å sitte låst inne på rommet der jeg har jobber med bokrapporter, funksjoner, vocab cards og centripetal forces. Nå er jeg så trøtt at jeg snart sovner med hodet på tastaturet, men denne rapporten må bli ferdig og leveres inn til i morgen. Har sikkert én time skriving igjen foran meg.

Som dere sikkert skjønner har hverdagene gått som normalt her nede etter at jeg kom tilbake igjen. De består stort sett av at jeg står opp klokken 6.30, går på skolen, gjør lekser, spiser middag, spiller fotball, gjør enda mer lekser og tenker mens jeg legger meg at jeg sikkert kan ta igjen all søvnen til helgen. Det skjer aldri da jeg av en eller annen merkelig grunn ikke klarer å sove noe lenger enn til ni om morningen. 

Nå som jeg virkelig begynner å komme meg inn i livet her nede, har jeg også begynt å savne kjente og kjære Norge. Da jeg satt i matteklassen her om dagen og ikke fulgte med siden det var gammelt nytt (må nok bytte matteklasse for 4. gang) fløy plutselig tankene avgårde til hvor lyst jeg har til å dra opp på Skeikampen til vinteren for å stå på ski og snowboard. Tro det eller ei, jeg begynner faktisk å bli litt lei av varmen. Går snart inn i den tolvte uken med over 35 varmegrader og det er virkelig trøttende. Senere på dagen fikk jeg plutselig veldig lyst til å ta en tur på Storo senteret og kunne se for meg hvordan det var å gå inn dørene til senteret med en ytterjakke siden det var kjølig ute. Det rareste jeg har savnet er kanskje å gå inn i dyrebutikken på Alnabru. Merkelig at jeg plutselig begynte å tenke på det da jeg egentlig skulle skrive en oppgave. Apropos det, så må jeg nok gjøre meg ferdig her så jeg kanskje kan få meg fire timer med søvn.

 

Jeg starter nå sånn at faren for at jeg sovner i klasserommet, som demonstrert hvordan vil se ut over, blir mindre.

Edit: Klokken ble 2.00 før jeg la meg. Flaks at det snart er helg!




I dag var den første dagen jeg hadde tilbake på Mountain View igjen. Det var flere av lærerne enn jeg hadde trodd som faktisk hadde merket at jeg var borte og som var glade for at jeg var tilbake igjen. Trodde de ikke brydde seg om en utvekslingselev i det hele tatt, så det er jo et steg i riktig retning. Dagen gikk som valig ellers. Jeg mener, det er fortsatt skole selvom jeg er i USA. Det er annerledes, ja, men det er fortsatt skole.

Jeg ble derfor kjempeglad da engelsklæreren min leverte meg en lapp som sa at jeg måtte bruke en halvtime av min siste time på et møte for seniors angående graduation. Woho! Jeg og Isabelle, den kjempekoslige svensken, gikk sammen på møtet og satt i auditoriumet og storkoste oss. Da vi kom inn var det to elev som begynte å synge/rappe en sang om at vi er seniors og skal graduate. De fikk alle andre i salen til å klappe takten så det var ganske kult egentlig, og helt tilfeldig. Lærerne hadde ikke noe med det å gjøre, de to guttene bare satte i gang med sangen sin.

Vi hørte på alt mulig snakk om hvordan man skulle bestille kappe og lue, hva slags skole effekter man kunne få kjøpt og litt om hvordan søknadsprosessen for college er. Jeg og Isabelle fulgte ikke så nøye med på den delen, for vi var mer opptatt med å le av alt det rare man kan få kjøpt. Lue og vanter som sier Seniors 2012... I Arizona... Der det sjeldent blir kaldere enn 10 grader... HAHA!

Det mest ekstreme må nok være at man kan få kjøpt seg en skolering for $495. Det er jo helt sinnsykt dyrt! Ringene er ikke fine engang. At noen er villige til å bruke så mye penger på dem er ekstremt. Selv tror jeg at jeg kommer til å kjøpe en kappe, lue, kopp med skolens logo og navnet på alle som er seniors i år og kanskje en t-skjorte eller noe. Vet ihvertfall at det ikke blir en dyr ring med hjem i kofferten. 



 






Da vi var i California fikk vi se noe som bare varer i noen få dager og som kun hender hvert nte år: neon plankton. Det var utrolig kult! Omtrent hver femte bølge som slo i land glødet i en sterk neonblå farge i det den kollapset. Det så nesten ut som om noen lyste med en lommelykt som farget havet permanent glødende blått. Den første kvelden var det bare veldig svakt, så vi trodde at vi innbilte oss at vi så noe. Men så, den andre kvelden var havet blitt forvandlet til et eneste stort lysshow. Jeg ble stående i nærmere en time og bare stirre utover på alle bølgene som farget stranden. Det var overalt, nedover hele strandlinjen.



Jeg savner stranden allerede, men blir nok tvunget tilbake til hverdagen. I dag har jeg brukt flere timer på å gjøre lekser som jeg må ta igjen etter min lille tur til Florida. Det må gjøres også siden lekser teller som en stor del av karakteren. Faktisk så mye som 30% i noen av fagene. Har litt å gjøre i morgen også. Godt at jeg fikk ladet litt opp på stranden i solen først!














Nå er jeg tilbake igjen etter en utrolig avslappende, morsom og høyst trengt uke på strendene i California. Vi kjørte av gårde tidlig mandags morgen og var ikke fremme på campingplassen før det var gått syv timer og det var blitt langt ut på ettermiddagen. Vi skyndte oss med å få på plass campingvogn og telt før vi gikk ned på stranda for å få med oss de siste solstrålene. I det solen gikk ned  så vi en gruppe med delfiner som hoppet inn i solnedgangen.

De andre dagene tilbrakte vi også nesten all tid på stranda. Det vi gjorde aller mest, annet enn å ligge på håndklær og sole oss, var boogie boarding. Kort fortalt så er det surfing på magen på et lite brett. Jeg klarte ikke å taime når jeg skulle kaste meg ut foran bølgene, så fikk kun til å boogie boarde ordentlig et par ganger av flere titalls forsøk. Men det var kjempegøy!

Den andre dagen vi var ute i det ganske så kalde vannet for å prøve oss på nytt, skrek plutselig vertssøsteren min; "What is that?!" og begynte å rygge tilbake. Jeg begynte jo selvfølgelig også å småløpe bakover for min første tanke var; "HAI!!!". Da vi var kommet et stykke unna der hun hadde sett noe i vannet, bare ti meter unna der jeg opprinnelig hadde stått, klarte vi å se skapningen nøyere. Det var ikke en hai, men en stor, feit sel som svømte rundt og koste seg. Altså, ingen fare. Men jeg gikk fortsatt ut av vannet for seler er jo haimat.  

Det var totalt fire familier som reiste sammen på denne turen. Dette er tydeligvis noe de har gjort hvert eneste år de siste ti årene, så det har blitt en slags tradisjon. Om kveldene samlet vi oss rundt et bål hos en av familiene og spiste middag sammen og grillet s'mores. Jeg synes det er altfor søtt, så jeg orker ikke å spise noen, men det er fortsatt kjempekoselig å sitte rundt bålet med ti andre barn og ungdommer. Det var også to andre utvekslingselever med som bor hos en av familiene som var med på turen; en fra Tyskland og en fra Portugal. Jeg var mest sammen med vertssøsteren min og hennes bestevenninne Shae som ble med på turen. De er helt fantastisk morsomme å være med!    

Nå er jeg ferdig med å pakke ut og er supertrøtt og sliten. Rart ettersom jeg bare har sittet i en bil i hele dag, men øyenlokkene mine skjønner seg ikke på det og fortsetter å gli igjen. Jeg skal forklare mer om hva vi besøkte og hvilke andre utrolige ting jeg fikk se i morgen.  




Nå som alle dere i Norge er ferdig med å ha ferie, begynner jeg på min. Alle er supergira om dagen fordi temperaturen endelig har sunket ned til rundt 30 grader så folk kan begynne å bevege seg utendørs og faktisk få noe ut av høstferien. Selv om jeg har et tonn med lekser å ta igjen etter min lille tur til Florida, så gleder jeg meg helt ekstremt mye. I morgen tidlig pakker vi nemlig sakene våre, lemper alt ut i bilen og kjører av sted i 6 timer før vi når strendene i California! Der skal vi campe på en plass som ligger bokstavelig talt 10 meter fra stranda hele denne uken. Vi skal slappe av på stranda, bade i havet, snorkle, prøve å surfe, dra på shopping, jogge på stranda om morningen og kanskje dra innom en severdighet eller to.

Dere får kose dere med skole og jobb også skal jeg slappe av på stranda så lenge. Snakkes på fredag!




Jeg er tilbake i Arizona! Heldigvis klarte de å fikse både den gamle skoleplassen og vertsfamilien min tilbake til meg, så nå er alt som før igjen. Nå skal jeg ikke dra herfra igjen før jeg må. Neste gang blir mel i mars, for da skal jeg nemlig til HAWAII!

Florida var absolutt ikke noe for meg. Etter bare 5 minutter på skolen den første dagen mens den norske utvekslingseleven der drev og viste meg rundt i skolegården, så vi plutselig alle ungene løpe bort til enden av skolegården og stelle seg i en tett ring. Plutselig kom lærere løpende mot stedet mens de snakket i walkie talkier. De albuet seg vei inn i folkemengden før de kom ut igjen med to sprellende elever på god avstand fra hverandre. Jada, det hadde nettopp vært en stor slåsskamp i skolegården.

Som om ikke det var nok at elevene på skolen ikke kom overens, var også nivået på undervisningen og lærerne mye lavere enn det jeg var vandt til. I fysikktimen satt vi og limte papirer inn i en bok en hel time. Læreren underviste ikke i det hele tatt. I engelsktimen snakket alle så mye at læreren bare ga opp å lære oss noe den dagen. Hun ble i stedet med på å snakke med elevene og komme med litt upassende kommentarer her og der. Etter å ha sett den skolen, synes jeg nå at Mountain View er verdens beste og vet at jeg kan takle hva som helst på den skolen.

Jeg er veldig glad for å være tilbake.



Det er forresten slik de vanner plenene sine her; de oversvømmer den.




Jeg tror jeg har tatt en helt feil avgjørelse og det føles forferdelig innvendig. Ingenting av det her i Florida er bedre i det hele tatt. Det virker faktisk verre. Skolemessig føles det som jeg har gått fra videregåendetoppen og ned på et ungdomskolenivå. Jeg savner virkelig Mesa og Arizona, selvom jeg for noen uker siden aldri hadde trodd jeg skulle si det. Men dette her er en virkelig øyeåpner for hvor fin skole jeg faktisk gikk på og hvor ordentlige menneskene i den byen var. De var kanskje ikke så veldig inkluderende, men det er mye lettere å jobbe med enn å få dårlig undervisning i tillegg til at elevene ikke er noe mer inkluderende. 

På den nye skolen min her i Flordia får jeg ikke lov til å være senior, de fleste lærerne jeg har fått er tydeligvis ganske dårlige (faktisk så dårlige at koordinatoren min anbefalte meg å ta fag online istedetfor) og fotballaget er virkelig ikke noe bra. Det er et veldig lavt nivå på fotballen siden enkelte folk aldri har spilt før og begynner først i år. Jeg så på dem spille etter å ha vært og trent med dem i vektsalen (jeg var så trøtt og sliten etter reisen at jeg tror jeg hadde besvimt hadde jeg løpt noe mer) og det var virkelig klyngefotball de holdt på med. Jeg har fått et kjempedårlig inntrykk.

Savner dette





Nå er jeg i Florida. Klokken 8.00 I dag tidlig da jeg var på skolen, ringte plutselig vertsmoren min meg og lurte på om jeg var klar til å ta et fly som gikk klokken 13.20. Jeg hadde ikke engang begynt å pakke, men sa ja. Så nå er jeg I Florida hos koordinatoren min. Vertsfamilien kan visst ikke ta meg imot før til helgen. Nå er jeg supersliten og vil bare sove.














Jeg hoppet fra der alle står og ser ned!!!




Denne helgen hadde en del av utvekslingselevene i området der jeg er fra og i nærliggende områder en utflukt jeg hadde gledet meg masse til. Klokken 8.00 på lørdag lastet vi det lille vi hadde pakket med oss ut i bilen og satte kursen mot Fossil Creek.

De siste 45 minuttene av veien var veldig skumle da vi kjørte på noe som lignet en fjellside med et stup rett utenfor kanten av bilveien. Vi møtte en bil på den smale veien og var nødt til å klemme oss inn til fjellsiden bak oss for at ingen skulle falle utfor stupet, men alt gikk helt fint og alle er fortsatt i livet.

Selve stedet Fossil Creek er så helt utrolig vakkert! Vannet er blått, om ikke enda blåere, som på bildene. Naturen rundt er en blanding av løvtrær og kaktuser, og med det fine sollyset som var det klokken 12.00 i går var det bare helt magisk. Jeg, Cassidy og Savannah satt på tømmerstokker og steiner et stykke ned i elven en liten stund og bare satt og så utover. Det er virkelig et sted som alle burde få sett en eller annen gang.

Selve svømme- og klippehoppedelen var ikke så helt verst den heller. Jeg var ikke først uti, men hoppet som en god nummer tre eller noe. Startet først på en litt lavere hylle før jeg hoppet fra den høyeste et par tre ganger. Det var utrolig gøy. Vannet var helt klart så du kunne se fiskene svømme under der du hoppet for så å svømme raskt unna idet du traff vannet. Jeg er vanligvis redd for fisk i vann der jeg svømmer, men akkurat her så jeg ingen skade i at de var tilstede.  


S'more

Vertsfamilien min dro hjem igjen på kvelden, men jeg ble igjen med koordinatoren min, 7 brasilianske studenter, én italiensk og én taiwansk. Ganske kult i grunn. Vi hadde det veldig koslig på kvelden der vi satt i en ring rundt bålet. Vi hadde hver vår utbøyde kleshenger som vi brukte som grillpinne for å grille marshmellows. Jeg lagde bare en s'more siden de er helt ufattelige søte med kombinasjonen kjeks, mashmellow og sjokolade i en bit, men den ene biten var veldig god!

Jeg har hatt en kjempefin helg! Nå sitter jeg bare og venter på å få flybilletten i hånda. Vet enda ikke når jeg skal dra, dessverre.

 







Nå venter jeg egentlig bare på å få høre at flybillettene er blitt bestilt slik at jeg kan dra til det nye stedet mitt å begynne og tilpasse meg et nytt liv i en ny stat og på en ny skole. Etter mye tenking frem og tilbake mellom to veldig forskjellige skoler i forskjellige stater, fattet jeg til slutt en beslutning. Jeg reiser til Palm Bay, Florida og Bayside High School om forhåpentligvis ikke så altfor lenge for å starte på nytt der da jeg ikke klarte å tilpasse meg skolen her i Mesa.

Jeg var superredd for å fortelle vertsfamilien at jeg hadde bestemt meg for å dra, men de har vært helt fantastisk forståelsesfulle. Vertsmor har til og med hjulpet meg med å søke opp de forskjellige skolene og stedene og fortalt meg litt om hva jeg kan forvente av kultur i de forskjellige statene. Hun har virkelig vært kjempegrei.

Jeg vet ikke helt hvordan familie jeg skal bo enda, men etter hva jeg har forstått skal det visstnok være en lokalkoordinator med to døtre. Det lille jeg har blitt fortalt så langt virker veldig lovende og jeg gleder meg til å dra dit og håper at det vil være en bedre match skolemessig.





Her kan du skrive om deg selv eller hva du vil.

Legg meg til som venn


ARKIV

· April 2012 · Mars 2012 · Februar 2012 · Januar 2012 · Desember 2011 · November 2011 · Oktober 2011 · September 2011 · August 2011 · Juli 2011 · Juni 2011 · Mai 2011


KATEGORIER

· Blogg

LINKER

· blogg.no · Få din egen blogg!

DESIGN

Designet er laget av Katrine.

hits