S jeg fortalte dere jo at jeg skulle ha en korkonsert i gr kveld, og det hadde jeg ogs. Jeg sto p scenen i mitt fine juletre/christmas charol singer lignende kostyme og sang sammen med nrmere 30 andre jenter i helt identiske kjoler. S sikkert utrolig kult ut. Vertsssteren min og en av hennes venner kom for se p, og det var utrolig koselig. Jeg kunne hre dem rope i salen og mtte bite meg i kinnet for ikke knekke sammen i latter oppe p scenen da jeg visste hvor latterlige vi s ut.

Noe annet som var veldig morsomt var sangvalget korlederen vr hadde utstyrt oss med. Her var det ingen vanlige, Glee lignende sanger nei. Den frste sangen vr, "El Grillo", var p italiensk av en eller annen merkelig grunn. Men sprkvalget var ikke det rareste med denne sangen, det var det teksten som var. Sangen handlet om en gresshoppe som var forelsket og hvordan den sang for, og jeg siterer, " f tilbake sitt livs strste kjrlighet". Sangen var p den positive siden kanskje en av de beste vokalmessig for koret vrt som en helhet, og nr man er i et kor er det jo helheten som teller.

Det er litt trist si dette, men "El Grillo" var ikke den rareste sangen vi sang i gr. Ikke p langt nr faktisk! Sangen vi avsluttet med handlet nemlig om det ha to valg som det fles umulig velge mellom; p den ene siden har du en veldig kjekk gutt og p den andre en stor, rykende fersk porsjon med potetmos. Hvordan kan man velge mellom det? Jeg er virkelig helt seris, det var det hele sangen gikk ut p. Heldigvis lo publikum eller s hadde det nok blitt veldig pinlig der vi sto med vre drmmende ansiktsutrykk og gjentok "potetmoooos". Eller s lo de bare av kjolene vre, ikke vet jeg. Bestem selv.





N fikk jeg nettopp en melding fra kontaktpersonen min her nede i USA, s n skal jeg ut p en caf med henne. Hun er veldig koslig s jeg gleder meg. Jeg m bare gjre ferdig min 4 sider lange kjemirapport p elektrolyse av vann fr jegkan dra for mte henne. Wish me luck!













Jeg og Finland/Laura var s heldige at hennes vertsfar kunne kjre oss til Scottsdale og det superstore og ekstremt fine kjpesenteret Fashion Square. Vi gikk rundt der i fem timer og kikket men rakk allikevel ikke over mer enn halve kjpesenteret. Alt er jo s stort.

Omtrent halvveis gjennom shoppingrunden vr begynte Laura lete etter telefonen sin som hun hadde hatt liggende i lommen. Vi ringte den fra min telefon, men kunne ikke hre den og ingen svarte. Crap.

Vi fant til slutt ut at hun mtte ha lagt den igjen i bilen og tok det helt med ro fordi jeg har fri tilgang til internett p min telefon s vi kunne bare ske opp nummeret og bruke den. Mobilen min var tom for batteri fr vi i det hele tatt kom oss inn p skemotoren. S vi fortsatte g rundt og kikke vel vitende om at vi s og si var strandet der. Vertsfaren hennes hadde tydeligvis ogs merket det, s mens vi satt og spiste p en restaurant satte han seg plutselig ned ved siden av oss. Han hadde forrestendratt hjem i mellomtiden selvflgelig og ventet bare p at vi skulle ringe. Da vi ikke gjorde det hadde han ringt Laura og skjntat hun ikke hadde mobilen med seg lenger da baksetet begynte synge en nokia melodi. S vi kom oss hjem til slutt uten engang begynne bli stresset.

Som dere s p bildene over er ikke salget av valper helt som hjemme her i USA. De er utstilt i vinduer i dyrebutikkene og str der til utstilling hele dagen. Jeg synes utrolig synd p dem. Det er jo nesten dyreplageri. Fair warning mamma og pappa; jeg kommer hjem med en hund i bagasjen.








nordstrom//dogeared

Siden butikkene er pne her p sndager ogs skal jeg ut og handle med en fra Finland i morgen.




I dag har jeggjort veldig lite.Jeg dro p Wal-Martfordi jeg kjedet meg og det sier jo litt ettersomdet er en matbutikk. Men jeg har vel godt av kjede meg litt av og til ogs. Jeg bare vandret rundt og s p alt det rare amerikanere kjper. Det som er veldig annerledes er at nr de frst kjper noe, kjper de det e mengder. Det er ikke snakk om kjpe en melkekartong for eksempel. Neida, kjper du melk kjper du gjerne2 gallons med en gang. Og alt selges i multipakninger pminst24. Vil du bare ha en pop tart? HA, kjipt for deg. Du m kjpre minst 23 til.

Derfor kjpte jeg ikke noe mat. Endte i stedet oppmed en del filmer til dentotale summen p 150 kroner. S n skal jeg ha en liten filmkveld p rommet mitt. Mangler bare popcorn. Burde ha kjpt det p Wal-Mart, men de hadde sikker bare solgt det igigantiske poser med ferdigpoppet pappcorn.


Ha en fin sndag alle sammen!




P tirsdag er det tid for den frste korkonserten vr for dette ret. Tror de skal ha fire konsertertotalt. Jeg gruer meg utrolig mye til konserten fordi vi virkelig ikke har vd nok i det hele tatt og det skal et mirakel til for f det til hres greit ut innen tirsdag. De to frste konsertene kommer s altfor tett opptil hverandre og skolestart svi har ikke rukket bli s veldigsamstemte enda kan man si.

Men samstemte eller ikke, alle skal se profesjonelle ut. Derfor m vi vre helt like p scenen,s de krever at vi betaler $80 for leie en kjole og f (!!!) smykkene vi brukerdette ret.Bare tulla, smykkene er kjempestygge s de kan godt p de tilbake. Jeg skal f vertssster til ta bilder under konserten s kan dere fsede fantastisk elegante, lekre, moteriktige ogflatterende kjolene vi bruker. Sneak peak:





Dette gr ikke helt min vei akkurat n. Jeg gidder ikke engang skrive om hva som skjer i prosessen akkurat n siden jeg bare blir irritert og frustrert over tenke p de grunnene de kommer med nr det gjelder hvorfor jeg ikke trives her. Uansett, som sagt er ikke det noe jeg orker eller vil fortelle akkurat n. Mye ogs fordi jeg ikke vet hva det er fortelle siden jeg selv ikke vet noen ting enda.

Over til noe som er litt morsomere! I lunsjen i dag satt jeg ved en bord som var halvveis i skyggen og halvveis ute i solen. Siden jeg satt p skr med det ene benet under bordet i skyggen og det andre benet ute i fullt sollys, ble resultat noe slikt:

Et rdt og et hvitt ben. Folk stirretda jeg gikk nedover gangen fordi, tro meg, det s mye verre ut i virkeligheten. Jeg har fortsatt et ben som er en smule mrkere enn det andre. Fint! Fr vel bare bytte side under lunsjen i morgen for jevne det ut.




... nr du gr til frisren og ber dem om bare stusse tuppene.


De hrer aldri p deg.

Det kjipeste er nesten at siden jeg er i USA s mtte jeg tipse damen som klippet hret mitt. "Takk for at du klippet av 20 centimeter, her er en $20-seddel."








Hver fredag er det en football-kamp, enten p hjemmebane eller p bortebane. Denne fredagen var dethjemmekamp og ekstra spesielt siden det var homecoming-matchen. Det vil si at tribunene var pyntet ekstra mye og i pausen var det kring av homecoming queen og king. Det er fem jenter som er nominert av de to tusen som gr p denne skolen her, og av de f jeg kjenner var hun ene faktisk nominert. Selve kampen er utrolig kjedelig se p (siden skolelaget er s sinnsykt drlige i r), s vi pleier dra rett etter pausen.I dag ble jeg med den svenskeutvekslingseleven, Isabelle, og Adriannefrst til et kaffested og s til downtown Mesa. Hadde en utrolig koslig kveld!


Ste Adrianne som ble nominert til homecoming queen.





UH! Dennelp plutselig under sengen min i gr da jeg skulle legge meg. Alle de andre sov allerede, s jeg hadde ingen si ifra til eller sprre om hva jeg skulle gjre. Endte opp med lpe rundt med en kopp i et kvarter og prvde fange den for slippe den ut, men den var altfor rask. Til slutt la jeg meg bare, vel vitende om at det lille beistet koste seg i kappenpsengen min.




Vi gikk ut for spise midddag p kveldenfor feirebursdagen min. Siden mexikansk mat tydeligvis er det strste og beste her nede (ikke rart da Mexico bare er en tre timers kjretur eller noe snt unna) dro vi selvflgelig p en mexikansk restaurant. Da vi kom dit var det frste vi s en stor gruppe med eldre mennesker som satt ved vinduene som sang og spilte ukulele. " nei, skal vi virkelig mtte hre p dette hele kvelden?" Heldigvis var rommet deres lukket av fra resten av restauranten s vi slapp hre p femten sure ukulerer akkopagnert av tjue ustemte stemmer.

Hver gangnoen synger bursdagssangen for meg blir jeg ganske flau egentlig. Synes det er litt pinlig, vet ikke hvor jeg skal se, har mest lyst til synge med men blir bare stende og smile rart, osv. Det jeg ikke visste var at p denne restauranten var det en tradisjon at dersom du hadde bursdag komalle kelnerne bort til bordet ditt, satte p deg en sombrero og telte "uno dos tres" fr de sang;"happy happy birthday, na na na na na na," og klappet takten. Fy sren, s pinlig.S ikke ut som om kelnerne synes det var en s morsom del av jobben heller. Men jeg fikk beholde sombreroen og hadde en veldig fin kveld!




Det har vrt en veldig merkelig, men fin,dag s langt. Jeg fler at jeg har sovet bort hele bursdagen min (siden den egentlig var i natt hjemme i Norge), og det fles ikke som om det er bursdagen min i dag i det hele tatt. Da jeg vknet hadde jeg faktisk helt glemt at det var en spesiell dag helt til jeg hrte noen pne dren. Inn kom hele vertsfamilien og sang den mest teatralske fremfringen av den amerikanske bursdagssangen jeg tror jeg noensinne har hrt. Det fly toner hit og dit fra vertsfar og vertssster. Etter showet fikk jeg fikk en amrikansk gavepose av dem som inneholdt diverse saker og greier.

Vi hadde tilfeldigvis ekstremt sen start p skolen i dag, s jeg har bare vrt p skolen fra 10.00-15.00. Derfor dro jeg, Cassidy og Makayla ut for spise frokost i dag tidlig. Det var en slags amerikansk frokost cafe vi endte opp p som het IHOP, og som serverte pannekaker, crepes, egg og bacon. Fy sren, jeg spiste altfor mye til frokost i dag siden det var s godt. Greit vi ikke gr ut og spiser frokost hver dag tror jeg.


P skolen har folk faktsik husket at jeg har bursdag ogs sjeg har ftt mange koslige hilsner i lpet av dagen. I korklassen, som jeg visste om og gruet meg til, sang de bursdagssangen for meg. De gjr alltid noe sprtt nr noen har bursdag. Folk har knelt rundt dem, vist tommel opp, sttt p stolene og mange andre rare greier mens de har sunget for bursdags"barnet". Jeg mtte st p en slags trille foran hele klassen mens de sang for meg der de sto p de tre radene bakover i velsesrommet. Jeg synes det er s flaut bli sunget for, men jeg overlever hver gang.

Forresten s har jeg ftt denne fantastisk koslige boksen i posten.




N skal vi snart ut for spise middag et eller annet sted. Jeg er ikke helt sikker p hvor, men det blir sikkert koslig.





Jeg har s lyst til dra. Jeg kunne pakket sammen alt og dratt imorgen. Ikke hjem, jeg er absolutt ikke klar for dra hjem enda, men dra til et nytt sted. Begynne p en mindre skole og dra til en mindre by. Men det fr jeg jo ikke lov til enda. S sent som i dag har jeg ftt tomail fra diverse personer som arbeider i Explorius om hvor tff jeg er som har bestemt meg for holde ut her i to uker til. Ja, s tff jeg er som blir igjen et sted jeg ikke liker i det hele tatt i to uker fordi de nekter la meg bytte enda. Tffe meg.

Jeg er mildt sagt litt irritert p at de s absolutt skal ha meg til bli igjen, mens de to foregende utvekslingselevene som har flyttet fikk gjre det uten altfor store problemer. Mest av alt er jeg egentlig litt trist. Hvorfor m akkurat jeg bli igjen? Sier det ikke litt om stedet at to alleredehar dratt herfra kunden siste mneden? Jo, jeg skal si dere hvorfor de vil at jeg skal bli; Jeg er den frste utvekslingseleven som skolen godtok fra den organisasjonen som jeg reiser gjennom. Derfor vil det se drlig ut for dem dersom jeg reiser. Ja, for det er det jeg bryr meg om; srge for at organisasjonen min kan fortsette sende elever til denne elendige skolen. Jeg vil bare ha et fint r som jeg kan nyte hver dag av! Jeg vil ikke fungere som en byggesten for fremtidig importering av utvekslingselever til denne staten og denne skolen.

Jeg har virkelig ikke lyst til g en dag til p den skolen; den er altfor stor ogmed altfor mange kunakademiskopptatte ungdommer som ikke er interessert i vre sosiale. Jeg er redd for at dersom de holder meg igjen for lenge ognekter la meg dra herfravil det vre for sent begynne p aktiviteter p det nye stedet siden det vil vre s mye ta igjen. Jeg trenger virkelig noen aktiviteter holde p med akkurat n som ikke innvolverer skolearbeid.

Flte at noen bilder av vret passet veldig bra med humret mitt akkurat n. Bare fire dager igjen til jeg kan klage p nytt og be dem og flytte meg med en gang.









I dag er det jo som alle vet 10 r siden katastrofen i New York da to fly krasjet inn i tvillingtrnene. Dagen har blitt markert med minnestaler og sermonier p tv uten stopp, men annet enn det har ikke dagen vrt noe spesiell. Det overrasker meg egentlig veldig at det ikke blir tydeligere markert.Jeg og den finske utvekslingseleven lurte p om vi skulle g ut shoppe i dag, men tenkte at det kanskje var litt respektlst. Neida, ingen som tenker p det. Jeg endte faktisk opp med shoppe i dag.

Som sagt ba kontaktpersonen min enhun kjentep min alder om ta kontakt med megfor prve overtale megtil bli. Det er ganske pinlig egentlig at hun m ringe folk og hre om de har tid til hjelpe til med integrere en utvekslingselev. Jeg kjeder meg en del om dagen, s jeg tenkte at jeg har ingenting tape.Vel,jegkunne like gjerne blitt hjemme og det hadde vrt like gy.

Jesse ogSara,som de heter, kom og hentet meg fr vi dro til Tempe Marketplace for shoppe. Det ble mer lpe gjennom butikken for bli fortest mulig ferdig.De var ikke s veldig innkluderende i begynnelsen heller s jeg ble bare gende stille ved siden av dem etter noen mislykkede forsk p f dem til prate om noe annet ennhendelser i deres vennegjeng med folk jeg ikke aner hvem er.Da vi satte oss ned for spisegikk det bedre, heldigvis, men fortsatt var det ganske kjedelig syntes jeg. Det gjorde meg ikke noe dra hjem tre timer senere.

S jeg har fortsatt lyst til dra. Jeg fr holde ut denne uken bare, s m de da la meg f bytte.

N er det enda en haboob rett over oss s jeg kan ikke sitte p dataen lenger.




f bytte er lettere sagt enn gjort.

Jeg fikk inntrykk av at bytte var noe hun kunne f til og det ganske snart, men s fr jeg en kontramelding i dag tidlig som sier at dette kanskje ikke blir s lett f til allikevel . Tuller du, eller? Etter det har vi sendt mange meldinger frem og tilbake der hun prver overtale meg til bli og jeg fortsetter si nei. Hunsier hun kan hjelpe meg og finner diverse lsninger til problemene som jeg fortsetter fortelle henne at jeg har, men jeg nekter godtadem.

N ser det ut til at jeg skal bli her et par uker til, men etter i dag bryr jeg meg egentlig ikke s mye. For frste gang hadde jeg det faktisk veldig gy med folk fra skolen p min alder og har ikke lyst til pakke sammen og reise et nytt sted i morgen! Frhomecoming (som er n p lrdag) arrangeres det alltiden eller annen aktivitet for de i samme gruppeen uke fr selvedansen. En venn av familien lurte p om jeg ville vre med dem p deres aktivitetsdag, og siden jeg var midt i en "jeg vil dra" samtale hadde jeg egentlig ikke kjempelyst, men sa ja allikevel. Det er jeg veldig glad for n, for jeg har hatt det utrolig morsomt i dag!

Vi dro tilSalt LakeRiver der vi dro ut p noe som heterTubing. Det var enveldig bred og rolig elv som allikevelhadde en utrolig sterk strm. Nr man gr tubing utnytter man dette ved at man leier store, oppblste bilhjul (p en mte)som man setter seg i og bare driver nedover elven og slapper av og ser p naturen. Man fr en ganske s fin farge nr man er ute i solen s lenge. Hele turen tar nemlig omtrent tre timer. Jeg er knall rd. Langs elvebredden ser man alt mulig rart av dyr.Vi mtte for eksempel p villhesteren del ganger og en skalt "road runner"-fugl. Dere vet den rde og bl fuglen:

Uansett s ser tubing noe slikt ut:

Et av partiene var ganske i lpet av turen nedover elven var ganske s rft. Det endte med at btten vi hadde med oss med diverse klr, bilnkler og to ryggsekker ble veltet overende og altfalt ut og ble tatt av strmmen. Vi var redde for at vi hadde mistet bilnklene for godt en liten stund fr noen husket at de i siste sekund hadde lagt nklene i sekken som vi hadde klart fiske inn igjen. Heldigvis! Jeg mistet et par sko, en shorts og to topper, men v\det er virkelig ingen krise. Toppene var bare hvite singletter, skoene svarte flip-flops og olashortsen kan jeg finne en ny av. Det var verre med han som fikk iPoden sin full av vann...Men han overlever nok.

Vi fullfrte ikke de tre timene siden vi s et skilt og trodde det betydde at vi skulle g av der, s vi padlet som gale inn til elvebredden og gikk i land. Det var tydeligvis feil, men det fant vi ikke ut fr senere. Jeg hadde ikke lenger skoene mine (for de ligger jo fortsatt et eller annet sted i elven) s jeg mtte g barbeint nedover stien. Jeg og en av jentene ventet litt lenger oppe i stienp at de andre skulle klatre opp de ogs, men plutselig roper en av dem; "Det er en klapperslange her!". Han ene syntes den var litt for nrme s han tok opp den strste steinen han fant og kastet den s hardt han kunne. Slangen dde med en gang. Det var utrolig rart tenkte p hvor nrme oss den slangen faktisk var, og her gikk jeg rundt barbeint! Slangen kuttet de av hodet p, begravde og tok s med seg resten av slangen tilbake til huset. De skulle fl slangen og tydeligvis spise den senere. sj. Men jeg fikk "rasla".


Vi fant fort ut at vi hadde gtt av p feil sted og at veien ikke frte til en bussholdeplass i det hele tatt. Jeg trodde jeg skulle f brannsr p fttene av g p asfalten uten sko i den heten. Det gikk fint i begynnelsen, men s ble jeg ndt til godta tilbudet om lne en sko da jeg flte blemmene vokse under fotslen. Sheriffen stoppet da han s en gjeng ungdommer st langs veien p et helt tilfeldig sted et stykke unna nrmeste bussholdeplass. Han ringte en av bussene og fikk dem til komme og hente oss opp. Buss 50 reddet livet vrt.

I hagen etterp, da vi spiste pizza p gressplenen, s jeg en kolibri iet tre. Visste ikke at de fantes her engang, men n har jeg alts sett en kolibri i sittnaturligemilj.

Jeg hadde det veldig gy i dagog nhadde man masser av tid til prate s jeg fler at jeg endelig har noen venner som jeg faktisk kjenner p skolen. I morgen skal jeg ut p shopping med en fra enda et nytt fotballag jeg skal prve ut. Det er en jente som kontaktpersonen min har bedt kontakte meg for f meg til bli. Hun virker veldig hyggelig s vi fr se.

Akkurat n virker det ike s ille bli lenger allikevel, men det er fordi jeg hadde n god dag. Og det var ikke en skoledag engang. Skal ikke alle dagene her nede vre helt fantastiske, spesielt de p skolen?




Da har jeg bestemt meg for forlate Mesa, Arizona.

I dag kontaktet jeg kontaktpersonen min her nede for fortelle henne at jeg nsker bytte. Det tok frst en stund fr hun svarte s jeg tenkte at n blir jeg sikkert sittende her nede, men s hadde hun bare glemt mobilen sin. Hun kom og hentet meg hos vertsfamilien og tok meg med til Tempe Marketsplace for spise og snakke. Jeg var litt redd da hun ringte p dren og kom inn fordi jeg tenkte at vertsfamilien kanskje ville f en mistanke, men de er heldigvis s vant til se ulike koordinatorer at de ikke tenkte noe over det. Tror jeg. De vet fortsatt ikke at jeg skal dra s det er ganske pinlig i og med at vertsmoren min prver f byttet meg over i en annen matteklasse.Jeg skal fortelle dem det nr alt er i boks. Forhpentligvis kan kontaktpersonen min Melanie hjelpe til litt ogs. Hun er utrolig koslig og forstelsesfull s jeg hper den nye kontaktpersonen min er like bra.

Jeg forklarte alle de ulike grunnene til at jeg vil bytte skole og stat til henne. Jeg fortalte at jeg fler meg demotivert for tiden, at skolen ikke er flinke til ta hensyn til det faktum at jeg er en utvekslingselev og at jeg egentlig bare fler meg som enda en i rekken. Jeg fler meg som et nummer. Jeg fotalte at selvom dette sikkert er en akademisk veldig god skole, m jeg ha det sosiale ved siden av ogs ellers s kommer jeg til kjede meg ihjel her nede og ikke f oppleve noen ting. Hun forklarte meg da at; ja, det er en akademisk god skole, men det er ikke en skole det er lett finne seg venner p. Det har jeg merket, tro meg. De som gr p denne skolen har vrt venner siden barnehagen og nekter la noen nye slippe inn i vennegjengene deres dette siste ret deres p High School. Den delen har vrt utrolig tff for meg siden det ikke var noe jeg forventet meg. Nr det kom en fra Norge forventet jeg at folk skulle bry seg littmer p en mte, ikke bare kaste p hret og g videre.

Blant de fire tusen andre ungdommene p denne skolen fler jg meg gjemt og glemt. Man skal ikke vre ndt til fortelle den samme lreren tre ganger at du er en utvekslingselev. Skolen er bare rett og slett for stor for meg. Som sagt er motivasjonen min helt borte ogs. Hver eneste skoledag sitter jeg bare og stirrer p klokken og venter p at den skal vre over. Jeg blir like lettet hver gang skoleklokkene ringer og jeg er en time nrmere skoleslutt. Snn skal det ikke vre, i hvertfall ikke i r.

S fr vi se hvor jeg ender opp etterhvert. Jeg har et nske, men vi fr se om de har plass til meg der frst.

Som sagt er kontaktpersonen min her nede en veldig st dame som er veldig glad i shoppe. Derfor, for muntre meg litt opp etter en noks deprimert samtale om hvor fl skolehverdagen min har vrt til n, tok hun meg med ut p shopping. Jeg ble endel gladere da jeg fant disse skoene til 300 kroner. Bare for skryte over hvor billig ting faktisk er her nede.




Korpset var dessverre mer interessant enn fotballkampen siden skolelaget er ganske s drlige.




De har ftt en ny lrer i bibelstudie-timene n som er utrolig koslig. P sndag hadde hun med slike ste bokser til alle elevene. Vanligvis har hun med frukt og kjeks, men mormonere faster tydeligvis frste sndag hver mned s hun mtte vre kreativ denne gangen og finne p noe annet.




I gr,hadde vi fri fra skolen siden det var labor day (lignende arbeidernes dag i Norge som er 1. mai om jeg ikke tar helt feil). Til min store glede blir derfor denne skoleuken kortere og vi hadde en tre dagers helg! Det trengte jeg , og det er litt trist siden det bare s vidt har gtt fire uker siden skolestart. Men jeg er ganske s utslitt alledere. Akkurat n fles det som om jeg str opp, gr p skolen, gjr lekser og sover i en uendelig sirkel. Fr se om jeg skal gjre noemed det. Akkurat n er jeg litt i tankeboksen.

Uansett s tilbrakte vi dagen i gr p the Musical Instrument Museum. Vi mtte kjre i 20 minuttertil nabobyen Scottsdaleder det store (som alt annet her i USA) museumet l.De hadde utstillinger av instrumenter fra alle verdens hjrner delt inn etter verdensdel og land. Noen av "instrumentene" som hestjekjeven og tamburinen laget av geitehover vet jeg ikke helt om jeg synes er morsomme eller ekle. Tror jeg heller mer mot ekle faktisk. Ettersom vfar er en lydingenir av noe salg, synes han det var kjempeinteressant mens jeg og Cassidyble ferdige med utstillingen ganske fort. Det var bare g rundt med hretelefoner og hver gang vi nrmet oss en av skjermene til de forskjellige landene, spilte de av lokale sanger spilt p de ulike instrumentene mens de viste en video.









Norsk musikk imponerer STORT bare s det er sagt.


Jeg m inrmme at jeg mye heller ville ha dratt p et kjpesenter eller noe slikt men det var koslig dra et sted med vfamilien og gjre noe annet enn bare sitte hjemme hele tiden.




N har jeg klippet av meg alt hret.

NEIDA, bare tulla. Mtte barefange oppmerksomheten deres.Men jeg burde virkelig klippe meg snart. Hret mitt vokser ikke lenger bare i lengden, men i bredden ogs!Akkurat i dag var det endastrre enn normalt siden det var fuktig luft ute.

Uansett. N har jeg nettopp kommet hjem fra rets frste hjemmekamp for fotballaget vrt. Jeg og svensken var like gira over hver lille amerikanske detalj, mens Infinity lo fordi hun synes alt var helt normalt. Uansett s var det veldig kult og veldig snn jeg hadde forestilt meg det: en stor opplyst gressplen, tribuner p begge sider med engasjerte tilskuere, cheerleadere som gjorde sitt beste for holde humret oppe (laget vrt var nemlig utrolig drlig........), skolefarger overalt, skolekorpset som spilte i pausen og en stappfull parkeringsplass.












Siden det var den mor-datter kvelden med kirken til familien mini gr, hadde de ikke det vanlige onsdagsmtet for tenringer denne uken. Derfor ble jeg med en fra fysikk klassen min til hennes kirkesamling for ungdommer p vr alder. Det er litt komplisert det her med hvilken kirke du skal g til, fordi egentlig er det en og sammekirke. Men de delerseg inn i mindre grupper som tilhrer hvert sitt kirkehus og derfor ogs hver sin "ward". Det er forskjellige "ledere" for hver ward og ulike grupper selvflgelig. Vel, uansett s ble jeg med Allison p hennes ward-mte der det tydeligvis ogs var mange andre jenter p min alder fra skolen s endelig hadde jeg tid til faktisk snakke med mange av dem.

For hvert mte har de en aktivitet, og denne gangen bakte vi crepes. Eller "crap" som jeg ved en feiltagelse kalte det da jeg kom hjem igjen og var trtt og sliten. Engelsken min har en tendens til bli drligere utover kvelden, men dette var et fransk ord og fransk er jeg drlig i uansett s der ligger forklaringen. Ja. Jentene i warden var veldig hyggelige og alle gr faktisk p samme skole som meg. Ikke alle har samme lunsj desverre siden det er delt inn i 1. og 2. lunsj. Kan fortelle mer om det senere en eller annen gang. Uansett s er jeg veldig glad for at Allison spurte om jeg kunne vre med.


Noe merkelig skjedde da hun hadde hentet meg og vi kjrte til kirkehuset. Vi mtte stoppe p rdt lys (selvflgelig) og vi sitter og snakker og ler da hun plutselig begynnr stirre p noe bak meg. Jeg snur meg jeg ogs og ser at en eldre mann i en Jeep sitter og ser p oss og ler. Jeg snur meg tilbake og fortsetter og snakke og later som ingenting da hun sier at; "He is still looking this way," og begynner le. Jeg snur meg mot mannen igjen og smler jeg ogs fordi det er jo veldig merkelig gjort av den gamle mannen i den sporty Jeepen. Da ler han og ber meg rulle ned vinduet fr han sier; " It was funny 'cause I could read what you were saying by watching your lips," og s ler han enda mer med en veldig koslig latter, dengamle karen.Skikkelig merkelig og utrolig morsomt. Amerikanere dere, de snakker uansett om de kjenner deg eller ikke.





Her kan du skrive om deg selv eller hva du vil.

Legg meg til som venn


ARKIV

April 2012 Mars 2012 Februar 2012 Januar 2012 Desember 2011 November 2011 Oktober 2011 September 2011 August 2011 Juli 2011 Juni 2011 Mai 2011


KATEGORIER

Blogg

LINKER

blogg.no F din egen blogg!

DESIGN

Designet er laget av Katrine.

hits