Jeg har akkurat skrevet tidenes mest bekymrede innlegg, og så kommer telefonen under 24 timer senere. Det var den bra timingen da. Kvart over to i dag ringte mobilen min med et nummer jeg aldri hadde sett før. På andre siden av linjen var hovedpersonen som har ordnet alt med reisen min, og hun hadde noen fantastiske nyheter: De har funnet en vertsfamilie til meg!!! Det var som et tonn ble løftet av skuldrene mine. Nå vet jeg at jeg slipper alt med welcome family og arrival family og det er en stor lettelse. Det hadde vært en skuffelse hvis jeg hadde måttet bytte familie etter noen måneder eller uker, for jeg tror man fort blir knyttet til familien man bor hos.  Jeg venter nå spent på mail fra hun som organiserer alt dette med informasjon om familien. Jeg lurer utrolig på hva slags mennesker det er i vertsfamilien og hva slags familiesammensetning det er. Er det veldig religiøse, eller kanskje ikke religiøse i det hele tatt? Kommer jeg til å bo med en enslig person alene i et hus, eller en familie med barn? Ligger hjemmet sentralt, eller er det en øde hytte ute i ørkenen? Vel, jeg vet bare at jeg er glad for at jeg om bare noen få øyeblikk kan slutte å gruble over sånne detaljer. Nå kan jeg bare glede meg, ordentlig.




Det blir ikke så mange oppdateringer for tiden, dessverre. Alt går så tregt og jeg får egentlig vite veldig lite nytt selv for tiden. Nå er jeg virkelig lei av å vente og av usikkerheten som henger seg på ventingen som en klegg. Nå er det under to måneder til avreise og jeg vet fortsatt ikke hvem jeg skal til. Det vil si, jeg vet ikke engang om det er to måneder til jeg drar. Det kan være både mer og mindre. Jeg aner ikke, og det er utrolig frusterende! Jeg misliker sterkt å ikke vite hva jeg har i vente når det er noe så viktig som har en så stor betydning for livet mitt det neste året. Det er tross alt de første menneskene jeg møter i et helt nytt land som jeg aldri har vært i før. Det ville være en trygghet å vite hvem som kommer til å stå der for å ta meg imot.

Av Educatius fikk jeg nettopp en mail der de hadde satt opp noen spørsmål som kunne være viktige å spørre familien om. Som for eksempel:

What chores can I do in the home each week?
How do you want me to do my laundry?
How do I get myself to school?
What are your rules about having friends over?
What are the rules about dating?

Spørsmålene i seg selv er veldig greie og jeg får sikkert god bruk for dem. Det er bare det at dersom jeg får en vertsfamlilie veldig sent får jeg jo ikke muligheten til å bli i hvert fall litt kjent med dem før jeg drar, og så er det første jeg skal spørre om reglene for dating? Jeg kommer sikkert til å se tilbake på denne perioden og tenke at jeg stresset altfor mye. Alt ordet seg jo til slutt, kommer jeg til å tenke og le. Men det er nok bare å fortsette å vente på at alt kommer på plass. Da kan jeg begynne å glede meg. Ordentlig. 





Her kan du skrive om deg selv eller hva du vil.

Legg meg til som venn


ARKIV

· April 2012 · Mars 2012 · Februar 2012 · Januar 2012 · Desember 2011 · November 2011 · Oktober 2011 · September 2011 · August 2011 · Juli 2011 · Juni 2011 · Mai 2011


KATEGORIER

· Blogg

LINKER

· blogg.no · Få din egen blogg!

DESIGN

Designet er laget av Katrine.

hits