I dag er dagen jeg har fryktet og ventet utålmodig på i lang tid endelig her. I dag skal jeg reise hjem igjen til mitt kjære Norge! Jeg har egentlig unngått å ta farvel med mange av vennene mine her nede da det er vanskelig nok å dra som det er. Jeg kommer til å savne så mye mer enn jeg noengang trodde var mulig. Svømmetreninger utendørs i 35 varmegrader, lesing ute på basketballbanen mens solen steker, kjøreturer til Wal Mart med Cassidy, løpeturer langs kanalen med alle fiskene (som man kan se igjen nå, Hanna), å synge av full ghals mens vi kjører bort til ZoYos på onsdager i pysjamaser for å få halv pris, og så mye mer at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg gleder meg altfor mye til å komme hjem igjen, smatidig som jeg gruer meg like mye til å dra.

Jeg har brukt store deler av dagen i dag på å pakke de siste ti månedene av livet mitt ned i to store koferter. Det viste seg å ikke være en lett oppgave, og etterhvert ga jeg nesten litt opp. Får våkne opp tidligere og gjøre det ferdig.



Vel, med dette sier jeg vel egentlig farvel. Dette var en blogg jeg bare skulle ha for å dele alt det jeg opplevde i USA med familie og venner, og nå som det går mot slutten gjelder det samme for denne bloggen. Tusen takk til alle (les: Stephanie) som har kommentert (Stephanie) og fulgt med på hvert eneste innlegg (Stephanie). Det har brakt mange smil i både tunge og gode tider.

Vi sees veldig snart!










































Det er først nå at jeg har fått somlet meg til å ta med kameraet og ta bilder av Mountain View, nå som jeg aldri skal tilbake på denne skolen. Jaja, det gir dere ihvertfall et lite inntrykk av hvor det er jeg har tilbrakt de siste ti månedene. Jeg kan fortsatt ikke tro at det snart tar slutt, og at jeg bare har to dager igjen. Det blir litt dårlig med oppdateringer, ettersom jeg har viktigere ting å bruke tiden på enn å sitte foran pcen. jeg lover at jeg skal fortelle dere masse når jeg lander i Oslo om bare 58 timer. Wow, det er ikke lenge til.














 







Nå er jeg offisielt uteksaminert fra en Amerikansk High School, og sommerferien kan begynne!





I dag var den siste skoledagen jeg noengang kommer til å tilbringe på en amerikansk high school, og snakk om å fylle hodet med informasjon helt til siste slutt. Bare i dag hadde jeg finals i matte, kjemi, fysikk og kortimen. Det er bare prøver som varer i 1 time og 15 minutter, men de bestemmer tjue prosent av karakteren din. Sååå, var nødt til å lese igår kveld.

Det var utrolig rart å forlate skolen etter endt skoledag, for på en måte tenker en del av meg at jeg snart skal tilbake sit selvom jeg godt vet at det ikke er sant. Det virket ikke som et endelig farvell med mange av mine nye venner her nede, selvom jeg vet at sjansen er stor for at vi aldri treffes igjen.

Som om ikke det var trist nok, sp fant jeg ut st det var den siste svømmetreningen før sommeren i dag, og med det også den siste svømmetreningen med MAC svømmeklubb noensinne for meg. Det var utrolig rart å tenke at nå skal jeg aldri mer svømme i det bassenget igjen, eller ha trener Glen Coco til å stå på siden av bassenget med koppen sin som rommer to liter med brus som han tømmer i løpet av treningen innimellom forklaringer av drills.

Var liksom ikke forberedt på at alt skulle slutte så brått. Føler at jeg ikke har hatt noen tid til å forberede meg på en måte, samtidig som jeg har hatt de siste ni månedene til akkurat det.

Nå må jeg legge meg. Skal opp klokken 6;00 i morgen for å ha graduation rehersal, og så et det graduation på kvelden. Tiden flyr!













I dag var den aller siste hele skoledagen jeg hadde på Mountain View High School Det var siste gangen jeg hadde lunsj på en amerikansk skole, siste gangen jeg hadde en amerikansk historie time, siste gangen jeg hadde en kjemi time og sist men ikke minst så var det siste gang jeg hadde jewelry, antakeligvis for alltid. Jeg virkelig elsket den klassen! Å bare kunne sitte i min egen lille verden og lage smykker i en time hver dag, passer meg helt perfekt! Fikk utrettet en del også, så jeg kommer hjem med fem sølvringer, en kobber nøkkelring og et sølvsmykke.

Det er rart, for på en måte har jeg ventet på denne dagen så utrolig lenge, samtidig som en del av meg ikke ville at den skulle komme. At skoleåret nærmer seg slutten betyr jo at det gjør også mitt fantastiske utvekslingsår.  I morgen har jeg bre skole frem til halv ett, og så er det graduation allerede nå på torsdag. Bare en uke etter det skal jeg stå med koffertene pakket på Sky Harbor flyplass å være klar til avreise hjem igjen til Norge. Jeg har så blanede følelser! Gleder meg selvfølgelig masse til å komme hjem igjen, men da jeg reiste fra Norge var det "Ha det kult, vi sees om 10 måneder". Nå aner jeg ikke når eller jeg om i det hele tatt kommer til å ha mulighet for å reise tilbake hit en gang og treffe igjen mange av de som har gjort året mitt så fint som det ble til slutt. Det er noe helt annet å si hade når du ikke vet hvor lenge det er til du kan si hei igjen.

Vel, jeg har fortsatt en uke og to dager igjen så kan fortsatt rekke mye. Ses snart! 




Håper at konfirmasjonsdagen din ble alt du håpet på, og enda mer. Du så kjempefin ut i bunaden din, og jeg var kjempestolt over deg. Jeg var veldig glad for at jeg ihvertfall kunne bli med via skype! Ble bedre enn jeg kunne ha håpet på; jeg fikk jo med meg det aller meste! Med unntak av maten og kakene selvfølgelig, som folk var flinke til å vise til kameraet, haha! Takk til alle som kom bort for å snakke med meg i løpet av kvelden også. Det var kjempekoslig å se alle sammen igjen, også gleder jeg meg til neste gang når det ikke lenger er en pc-skjerm som skiller meg fra familien.

Nok en gang, gratulerer med konfirmasjonsdagen, Eline, og velkommen inn i de voksnes rekker...
Haha, not! Du er fortsatt liten, lillesøster ;)

Glad i deg!  




Image and video hosting by TinyPic

Eller, jeg vant ikke, men tok en fjerde plass i et eller annet art show som skolen deltok i. Det var en av nøkkelringene som jeg har laget i jewelry klassen som vant, så nå får jeg 30 dollar og et bilde på smykkeskapene på skolen. Ikke nok med det, men siden jeg drar om bare et par korte uker, ville jewelry læreren min gi meg en skolering som et minne fra tiden min på Mountain View. Ble som en slags ekstra premie for fjerde plassen min. Jeg er utrolig glad for den, mest fordi den er lett å ta med seg hjem som et minne. 




  
'

Hei! Håper dere alle hadde en kjempefin 17. mai! Ble ikke noe storslått fering her, annet enn at Isabelle, Cassidy og jeg kjøpte med oss is og jordbær som vi spiste til vi ble kvalme etter skolen. Så det var så nærme en feiring som man kunne komme her, tror jeg.

På tirsdag kveld hadde jeg endelig fremføring av Broadway konserten vår. Vi hadde to forestillinger den kvelden, med 3 timers ventetid mellom hver opptreden vårt kor hadde. Men det var kjempegøy, så litt ventetid gjorde meg ikke så mye. Det var en fullsatt sal under begge showene, og jeg har hørt mange positive tilbakemeldinger fra venner og vertsfamilie som var og så på. Under den første forestillingen klarte jeg nesten å falle da jeg plutselig måtte stå på ett ben i de skjeveste høyhelte skoene jeg noengang har satt bena mine i. Reddet meg (utrolig nok med tanke på min klønete historie) i siste liten og tror jeg klarte å dekke over det. Eller, det forteller jeg meg selv i hvertfall.

Jeg hadde litt tid etter at showet var ferdig også, så jeg dro på Sonic med Katelyn, RIlley, Hollie, broren til Katelyn og to av hans venner. De har virkelig de beste milkshakene i området, så det ble dagens middag for meg. Velkommen til Amerika! Neida, spiser vanligvis middag, men jeg var på skolen fra klokken 1600-2200 og fikk ikke lov til å dra for å kjøpe noe å spise før etter at vi var ferdig med alle fremføringer... Det skjedde ikke før klokken var blitt halv ni, og da var det litt for sent for en ordentlig middag. Men jeg hadde det kjempegøy i den overfylte bilen hvertfall. Måtte sitte på fanget til Rilley for at alle sju skulle på plass haha! Godt at det ikke er langt mellom hvert spisested her. 




Kjære alle innbyggere i verdens fineste land; gratulerer så mye med dagen!

Nyt den! Spis is, pølser, kaker og jordbær, og flagg litt ekstra med flagget nede i sentrum for meg også. Det er utrolig rart at jeg nå skal gå og legge meg når jeg vet at på den andre siden av jorden våkner hele Norge til live og folk tar på deg sine fineste klær. Jeg vil også være hjemme og feire, fint vær eller ikke så er det fortsatt 17. mai.

Håper dere alle får en strålende dag! God natt, kjære nordmenn.  








Det er nok denne boken som endelig tipper kofferten over til overvekt da jeg skal hjem om bare to og en halv uke.

Mountain View har en helt fantastisk årbok gruppe som vinner priser for design og innhold i årbøker år, etter år. Synes den vi har fått i år også er kjempefin! Jeg tror de begynte å jobbe med den i fjor på denne tiden, så det er mye arbeid som er lagt ned i den. Å si noe negativt om årboken til en av de som har hjulpet til med å lage den, er ikke et smart trekk. Det var en gutt i historieklassen min som uheldigvis kom med en kommentar om at den så litt rotete ut. Da ble en av jentene som jobbet med årboken i den klassen backet opp av både lører og andre elever da hun strengt sa at det absolutt ikke var lov til å si noe negativt om boken, og at han bare skulle visst hvor mange arbeidstimer som lå bak den. Jeg tviler ikke, og synes de har gjort en fantastisk jobb!
Gleder meg til å ta den med på skolen i morgen og få alle de amerikanske vennene mine til å signere den. 




Gjett hvor jeg har vært igjen i dag? Jeg kan gi dere et hint med at det er noe jeg har hatt lyst til å gjøre igjen helt siden jeg ble tatt med i august i fjor. Dersom du fortsatt ikke kan gjette det, så var jeg på River Tubing i Salt River igjen! Så dessverre ingen villhester eller roadrunners på denne turen, men den var mye morsommere selv uten det. Jeg fikk lov til å ta med meg favoritt svensken Isabelle, og Cassidy tok med seg Makayla. Vertsbror Josh var også med for å passe på oss tror jeg, haha. 

Det er veldig populært å ta en tur nedover elven, og det virket som om alle hadde bestemt seg for at i dag var den perfekte dagen for denne aktiviteten. Det var det jo også, med 37 varmegrader og skyfri, blå himmel.  Vi møtte noen interessante situasjoner på veien nedover der vi kolliderte inn i store menneske/tube-flokker. Noen mindre koslige enn andre, men vi gjorde det om til latterfylte situasjoner ved å kjefte på folk på norsk og svensk i enkelte tilfeller. Da holdt de fort kjeft! Var utrolig morsomt. Første gangen glemte jeg helt at Isabelle kunne forså hva jeg sa. Er ikke vant til at jeg kan snakke norsk og bli forstått lenger

Jeg tror det tok oss fire timer å flyte nedover hele elven. Jeg klarte å unngå å bli solbrent (!!!) og er bare veldig brun, så nå kan alle dere nordmenn som har vært i Norge hele vinteren gjennom glede dere til å stå ved siden av meg om bare to og en halv uke. Tiden går fort!



Bilde av Salt River tubing måtte jeg låne fra Google. Var ikke mulig å ta med seg kamera da man fort mister ting. Henviser til blogginnlegg om samme aktivitet fra august 2011.

Ha en strålende søndag!

 

 

 














Jeg merker at det er lenge siden jeg var i Norge ettersom jeg blir kjempeglad over en liten regnskur! En halvtimes tid etter skoleslutt begynte det virkelig å plaske ned utenfor, så jeg dro ut på løpetur i regnet med vertsøster og vertsbror. Etter det så hentet vi bilen og kjørte i de største vanndammene vi kunne finne. Herlig!




 

Nytt ordtak. Fire uker virker lenge når du virkelig ser frem til noe, og akkurat nå føles det lenger enn noen gang. Jeg har allerede vært her i 284 dager, så de siste 22 burde da gå ganske fort? Jeg mistrives ikke. Har det faktisk veldig fint. Bedre enn noengang tør jeg tilogmed påstå. Det er bare det at jeg er så utrolig klar for å dra hjem. Men, mens man venter....

På mandag fulgte vertsmor meg til Mesa Vehicle Department etter skolen for å endelig kunne hente det ordentlige førerkortet mitt! Jeg får ikke brukt det før om 4 måneder, men det er fortsatt utrolig stort. Jeg har et amerikansk førerkort, dere! Og det har Grand Canyon i bakgrunnen. Hvor fantastisk er ikke det?  

På skolen er nesten alt stort sett som før. Eneste som er annerledes er at jeg har lunch rehersals hver eneste dag denne uken da Broadway forestillingen nærmer seg med stormskritt. Personlig så har jeg ikke peiling på hvordan vi skal rekke å få alt ferig i tide til neste tirsdag. Jeg og mine to freshmen dansepartnere surrer fortsatt som om det var dag én. Ingen av oss vet hvor vi skal stå, eller hvorda vi skal stå, eller når vi skal bytte plasser. Kostymer er vel det eneste som er på plass akkurat nå. Broadway forestillingen er forresten et årlig show der alle korene bidrar med en medley fra en kjent musikal i en bestemt stil. Det skal tydeligvis være den beste konserten av dem alle, så jeg gleder meg samtidig som jeg er voldsomt nervs for å stå på første rad uten å vite hva jeg skal gjøre. Vel, vi klarer vel å få lørt alt på en eller annen måte. Wish me luck!
 

Har forresten en mega diskusjon med en som jeg går i samme jewelry og historieklasse sammen med hver eneste dag for tiden.
- But, Andrea, it does not make any sense. How can you be Norwegain and come from Norway. I say you are either Norwayan from Norway, or Norwegian from Norwegia. 

 Åh, Amerikanere er noen fantastiske skapninger. Kommer til å savne mange av dem! Men akkurat nå er det Norge jeg savner, og jeg klarer nesten ikke vente til jeg er hjemme igjen!




Det har ikke blitt så mye blogging i det siste da jeg ved et uhell klarte å søle neglelakkfjerner og pcen min, og gjøre tastaturet helt dysfunksjonelt. Hver gang jeg skulle skrive inn en bokstav matte jeg hente opp skjermtastaturet og manuelt trykke på hver bokstav for å skrive. Utrolig tidkrevende, og ikke minst irriterende. Så i dag tok vertsmor meg med på Staples etter at vi hadde spist lunsj på In-and-out burger, slik at jeg fikk kjøpt et tastatur med en USB-kabel som jeg bare kan koble inn. LYKKE! Fant nettopp ut at jeg får til å skrive æøå selv med et amerikansk tastatur!!! Nå er det jo som å ha en helt vanlig pc igjen... Nesten.  

På skolen i går ble det utdelt graduation cap and gowns i Bulls Eye butikken på campus under lunsjen, så nå kan jeg starte å samle på luer akkurat som i Twilight filmen (Stephanie). Nå går det virkelig mot slutten på utvekslingsåret merker jeg. Det er under fire uker til jeg er hjemme på norsk jord igjen. Bittersøtt. Ikke bare fikk jeg utdelt alt av graduation saker, men jeg fikk også bildene som en fotograf tok av oss på prom! Husker bare at han ba meg skyte hofta så langt ut til siden at jeg trodde jeg kom til å se ut som en spørsmålstegn på bildene, men de ble faktisk ganske så bra. 

I dag kjørte vi et langt stykke (les: 50 minutter) ut til et outlet kjøpesenter. Det var fint der ute, men det var liksom ikke et outlet ettersom prisene stort sett var de samme som i vanlige butikker. Jeg måtte fortsatt betale $35 for et par shorts, som egentlig er mer enn hva som er vanlig på andre kjøpesentre. Men det var fortsatt veldig koslig å tilbringe tid med vertsfamilien. Det er det jo alltid! Kommer til å savne dem når jeg drar. Spesielt Cassidy. 









Dette er den siste måneden min som utvekslingselev, og det er med blandede følelser at jeg ser oppholder gå mot slutten. Å se på kalenderen at jeg bare har fire helger igjen i Arizona og at nedtellingakalenderen på iPoden har begynt å telle ned i dager og timer istedenfor måneder og år har je vanskeligheter med å forstå og innse at faktisk er virkelig. Da man drar bort i et helt år for å være en utveksligselev er man så forberedt på å være borte lenge at det føles som om det ikke har en ende. Hjemreisen virker så uendelig langt frem i tid at når den plutselig er rett rundt hjørnet er det veldig overraskende.

Nå skal jeg bare nyte den siste tiden min her i Arizona. Vertsmor prøver å tenke ut alt se må vise meg før jeg drar, og jeg legger planer som innvolverer river tubing og handleturer på gigantiske kjøpesentere.

Ha en fortsatt fin uke alle sammen!




Vet jeg er litt sent ute, men sånn går det når man bor i et annet land. Hørte først nyhetene om Alexander Dale Oen i dag tidlig på en amerikansk nyhetskanal. Utrolig trist! Flagstaff er bare en to timers kjøretur fra her hvor jeg bor i Arizona, så det gjorde det bare enda merkeligere.

Da jeg begynte å svømme her nede for bare et halvt år siden, var det en av trenerne som spurte om vi hadde hadde noen kjente personer fra Norge. Ettersom han var en svømmetrener tenkte jeg at han måtte ha hørt om Dale Oen, så jeg fortalte om gullmedljevinneren fra Norge. Det var klart han hadde hørt om det, og han la til at det sikkert kom til å bli spennende under de olympiske lekene til sommeren.

Så trist.








Først av alt så må jeg bare si tusen takk for alle de koslige tilbakemeldingene på prom-bildene! Dere er gode! 

I dag følte jeg meg dessverre helt elendig. Halsen klødde, hodet var tungt og nesa helt tett. Men det et ikke et stort problem det når du kan legge deg ute i solskinn og 34 varmegrader imens man venter på å bli frisk igjen. 

Nå skal jeg prøve å få lagt meg litt tidligere i kveld så jeg kanskje våkner opp og er litt mer opplagt i morgen. Må nesten det ettersom vi har lunch rehersals til Broadway showet vårt imorgen som er om et par uker.





Her kan du skrive om deg selv eller hva du vil.

Legg meg til som venn


ARKIV

· Mai 2012 · April 2012 · Mars 2012 · Februar 2012 · Januar 2012 · Desember 2011 · November 2011 · Oktober 2011 · September 2011 · August 2011 · Juli 2011 · Juni 2011 · Mai 2011


KATEGORIER

· Blogg

LINKER

· blogg.no · Få din egen blogg!

DESIGN

Designet er laget av Katrine.

hits