For en kveld vi hadde i går!!! Vår internasjonale prom-gruppe med representanter fra Finland, Frankrike, Vietnam, Kina, Japan og Norge var helt fanatstisk. Goldie og Emily var de eneste amerikanerne i gruppen vår. 

For meg startet dagen med en kjapp tur til wal-mart ettersom jeg skulle gjøre alt av sminke og hår selv, men eier kun eyeliner og mascara. Jeg var ferdig til å dra til Elen (fransk) sitt vertshus først klokken tre. Der var alle klare for en real photoshoot. 

Det er en standard amerikansk pose med en hånd i siden og albuen ut på alle bilder, så det ble en del av dem. I tillegg måtte vi posere foran limoen som Elens vertsforeldre hadde leid inn og nektet å la oss betale noe som helst for. Utrolig snilt! 

Vi ble kjørt til Masas Sushi der limo-sjåføren slapp oss av og ventet på oss til vi ble ferdige med å spise to timer senere. Vi spiste masse sushi, og jeg spiste litt laks igjen for første gang på ni måneder! Rart hva man ser på som stort og spesielt etter å ha vært borte hjemmefra en stund. 

Selve dansen var veldig stilig og bar et litt classy preg over seg. I motsetning til de andre sansene som har blitt avholdt i en svett gymsal, så hadde de leid er kjempefint lokale til prom. Utendørs var det satt opp små bord under et tak av lyspærer, det var bur med hvite duer, og en stor patio midt ute på plassen. Jeg tilbrakte mer tid utendørs enn inne, mye fordi det ble veldig tung og fuktig luft inne etter hvert som flere mennesker kom og dansingen tok av. Det var kjempegøy å se alle man kjenner pyntet i de fineste kjoler. Prom er nok litt mer spesielt dersom du har gått på samme skole, og med de samme menneskene, gjennom hele high school. Det er ikke like stort når du bare har kjent menneskene i ni måneder, men fremdeles gøy! 

Da dansen var ferdig klokken halv tolv, hadde vi fortsatt limoen en liten stund til. Det utnyttet vi ved å be sjåføren om å kjøre oss gjennom McDonald's drive-thru for å kjøpe milkshake og pommes frites. Det smakte helt forferdelig, men hvem bryr seg vel om det. Ansiktsutrykkene til de som serverte oss gjorde at det var verdt de fem dollarene. 

Nå har jeg akkurat en måned igjen i USA, og på fredag skal jeg hente min cap and gown. Fortsatt mye som skjer fremover! 

 For en kveld! 

 

 




I kveld er det prom, så nå holder jeg på med å fikse hår og sminke før vi skal ut og ta bilder.

I går kveld hadde vi dagsaktviteten vår som man alltid har rett før dansen. Etter skolen ble jeg med Emily, som jeg har kor sammen med, hjem for å lage crosager. Vi var åtte stykker der, og halvparten var utvekslingselever. Så dro vi videre til Stratum Laser Tag det jeg nok en gang fikk bank av åtteåringer som rakk meg til albuen. Men vi hadde det veldig gøy vi!

På kvelden fikset flinke Isabelle neglene mine med glitter og blomster, så nå er alt klart. Gleder meg!

Håper dere alle får en fin dag!




Skal ikke ta på meg æren for å ha skrevet det som står under her, for det har jeg altså ikke gjort. Annet enn at jeg har fikset litt på rettskrivningen, da teksten bar et tydelig preg av at forfatteren ikke hadde engelsk som førstespråk, er det ikke mine ord. Men det kunne det like så gjerne vært.  Jeg kom over denne på facebook, og mye av det stemmer veldig godt med tanker man gjør seg når man er en utvekslingselev i et fremmed land i et helt år.

How do you know what a dream is, if you have never accomplished one? How do you know what an adventure is if you never took part in one?
How do you know what anguish is, if you never said goodbye to your family and friends with your eyes full of tears?

How do you know what diversity is if you have never lived under the same roof as people from all over the world?
How do you know what tolerance is, if you have never had to get used to something different even when you didn't like it?
How do you know what is to be helpless, if you never wanted to hug someone and had a computer screen to prevent you from doing it?
How do you know what is distance, if you have never looked at a map and said ?I am so far away?
How do you know what the meaning of a language is, if you have never had to learn a new one to make friends?
How do you know what an opportunity is, if you have never caught one?
How do you know what pride is, if you have never experienced it for yourself when realizing how much you have accomplished?
How do you know what it means to seize the day, if you have never seen the time run by so fast?
How do you know what a friend is, if the circumstances never showed you the true ones?
How do you know what a family is, if you have never had one that supported you unconditionally?
How do you know what borders are, if you have never crossed yours to see what is on the other side.
How do you know what imagination is, if you never thought about the moment when you would go back home

Bare 34 dager igjen. Let's make them awesome!TANK



 








Dagsaktivtet på fredag, ball på lørdag. Nok en bra helg i vente! Må bare komme meg gjennom nok en skoleuke først. Tviler på at det bare er jeg som synes det blir tyngre og tynge jo nærmer man kommer sommeren. Spesielt nå som sommeren betyr at man skal dra hjem igjen etter så lang tid. I dag er det 270 dager siden jeg sist var i Norge. Bare 36 dager igjen!








 

Hadde en helt perfekt lørdag denne helgen!

Jeg, Mathildem og Isabelle ble sluppet av på Scottsdale Fashion Square, mitt absolutt favoritt handlesenter her i nærområdet, tidlig på dagen. De har så og si alle de store butikkene som finner her i USA; Forever21, Hollister, Abercrombie, American Eagle, Victoria's Secret, Aldo, Steve Madden, Macy's, Dillard's og til og med H&M som hjelper en del på hjemlengselen. Det er sikkert mange, inkludert meg selv, som sikkert tenker at man drar på shopping hele tiden når man er i Amerika da alt er så billig og nærme, men for å være helt ærlig har jeg aldri vært på så få handleturer som i år. Jeg har fått inntrykket av at amerikanere rett og slett ikke liker å dra på shopping, så derfor blir det kun til at vi får til å dra når vi får samlet en liten gjeng med utvekslingselever. 

Vi hadde hele ti timer å bruke til å bare vandre rundt på kjøpesenteret, men det føltes ikke lenge i det hele tatt! Tiden gikk unna superfort, og da vi bare hadde et par timer igjen konkluderte vi med at vi ikke hadde hatt noe i mot å bare overnatte der ute. Jeg fikk ordnet alt av siste smådetaljer til prom, og en del andre ting ettersom jeg har på følelsen at det var siste gangen jeg var ute på det kjøpesenteret før jeg drar hjem igjen til Norge.  

Da kvelden nærmet seg slutten, bestemte vi oss for å dra på kino ettersom det fortsatt var en stund til vi ble hentet og da alle butikkene hadde stengt for kvelden var det ikke så mye annet å gjøre. At de har kinoer inne på kjøpesenteret er absolutt ikke dumt! Vi fikk gratis cupcakes som ble delt ut i forbindelse med reklame for en eller annen bil (merkelig), og gikk for å kjøpe kinobilletter til filmen The Lucky One. Vet ikke om de sender den på kinoer i Norge engang jeg, men den var ihvertfall kjempefin! Passet spesielt bra som en avslutning på en skikkelig jentedag. 

Nå er klokken snart 01:00 her, så jeg kommer antakeligvis til å lese over dette i morgen og ikke huske noe av hva jeg skrev. Tror kanskje jeg skal legge meg. Er tross alt litt utslitt etter å ha tilbrakt dagen med å bare ligge ute i solskinn og 40 varmegrader. Livet som utvekslingselev dere, det kan være ganske så bra til tider! 




Jeg prøvde å få filmet litt av kaoset som oppstår i skolegården mellom timene, og ble nesten trampet ned i forsøket haha. Jeg var ganske tidlig ut av klasserommet den dagen, så det dere ser er bare en brøkdel av ungdommene som samlet seg kun minutter senere. 







Har så dårlig samvittighet overfor vertsmoren min etter å ha dratt henne med ut på den håpløse jakten etter en ballkjole. Det totale antallet timer som ble dedikert til det oppdraget i dag, tror jeg er på nærmere 6 timer. Ops! For å gjøre det mindre skremmende, tok jeg med meg Isabelle som også leter etter en kjole. 

I begynnelsen var det utrolig gøy å se på kjoler. Vi dro til 2 forskjellige brudekjolebutikker der de også solgte et helt hav av prom dresses, men dessverre fant ingen av oss noe. Det føltes som om alle kjolene hadde falt ned i en gryte med glitter, eller blitt grundig dynket med volumspray. De var store og inneholdt litt for mye av alt for våre Europeiske stilsanser. Nå begynte jeg å bli grundig lei av å se på så mange kjoler uten å finne noe som funket. Vårt siste håp ble Chandler Mall der de hadde Macy's og Dillard's blant annet som pleier å ha det meste. Der prøvde vi en del kjoler, men det var fortsatt ingenting som funket helt.

Den siste butikken vi bestemte oss for å besøke før vi følte vi måtte dra for å ikke slite ut vmor helt, var en liten butikk jeg aldri har hørt om eller lagt merke til før. Det så ut som en vanlig klesbutikk, men helt bakerst hadde de flere vegger med kjoler. Der endte vi begge to opp med å finne kjoler som funket, men jeg er fortsatt litt usikker på min. Den er utrolig fin, men også veldig enkel. Kanskje litt for enkel for et "once in a lifetime American high school prom": Jeg får sove på saken. Kjolen henger hvertfall på soverommet mitt, så jeg skal slippe å gå i olabukser om halvannen uke. 




Wii, en helg helt stappet full av ting å gjøre. Det var ikke et eneste ledig øyeblikk, og det har jeg ikke opplevd på lenge. Jeg merker det i dag at jeg var mye på farten, og kanskje ikke fikk helt optimalt med søvn, ettersom jeg sitter her med fysikkleksene og har mest lyst til å rive istykker papiret og stupe tilsengs. Men det var verdt det!

På lørdag kom Marije og hennes vertsfar hele veien fra huset deres som ligger en halvtimes tid unna, bare for å hente meg. Utrolig snilt! Vi kjørte tilbake til huset deres der vi slang fra oss tingene våre og gikk bort til Superstition Mall som er et av de større og bedre i området. Er litt misunnelig på at hun har gåavstand dit, haha! Etter å ha hjulpet henne med å plukke ut et nytt digital kamera i den store elektronikk butikken Best Buy, gikk vi på leting etter en buffet som vi hadde hørt var i nærområdet. Vi fant det til slutt, og fikk så mye middag som vi orket til kun $15. Jeg ser på det som normalt å sitte på et spisested i ihvertfall et par timer når man først går dit, men amerikanere har visst et litt annet syn på det. Når de kjøper seg noe, spiser de det gjerne i bilen på vei til det neste stedet uansett om de har dårlig tid eller ikke. Av og til tar de med seg maten og sitter og spiser i bilen mens den står parkert på parkeringsplassen istedetfor å sette seg ned og slappe av. Merkelig. Uansett, da vi hadde sittet der i nærmere to og en halv time, kommer servitøren bort, smiler og sier; "Dere sitter bare og snakker dere, ja". Etter det følte vi at vi avslørte litt for godt at vi ikke var ekte amerikanere ved å bli sittende der enda lenger, så vi dro hjem igjen. 

Dessverre rakk vi å smake på det jeg trygt kan kalle det ekleste jeg har spist i USA, nemlig corn dogs. Grøss og gru så søtt, fett, og ekkel smak på "kjøttet"!

Søndagen var helt perfekt! Akkurat sånn jeg hadde forestilt meg at noen av helgene i varme USA kom til å være. Etter en kjapp sykkeltur ned på butikken for å kjøpe noen blader og verdens beste is-te fra Fresh&Easy, var vi klare for å legge oss på solsenger ved bassenget i hagen hennes og gjøre absolutt ingenting. Vi solte oss, leste i sladderbladene, snakket om hvor fort året egentlig har gått og sånn generelt om hva vi har opplevd. Nok en samtale som du kun kan ha dersom du har vært en utvekslingselev selv. Det var så herlig å ligge ute i solskinnet og bare nyte varmen. Er nok lenge til jeg kan sole meg i 30 grader i begynnelsen av Mai igjen. 




Jeg merker ordentlig godt at utvekslingsåret mitt begynner å gå mot slutten. Plutselig lurer vertsmor på hva det er jeg vil se før jeg drar hjem igjen, og jeg er opptatt stort sett hver eneste helg fordi folk vil henge med meg før jeg drar. Om det vare hadde vært sånn som det er nå gjennom hele oppholdet, hadde det vært fantastisk. Dersom hver helg hadde vært som jeg tror denne kommer til å bli, hadde alt vært så utrolig mye lettere.

Helgen startet hvertfall helt fantastisk! Katelyn, min bestevenn i kjemiklassen, skulle arrangere en litt forsinket bursdagsfeiring for Tara, min beste venn i historieklassen, så de ba meg om å bli med også. Jeg og Cassidy kjørte rundt i en halvtime for å prøve å finne den lille burger restauranten de hadde bedt meg om å møte ved. Siden dette er venner av Cassidy også, og hun var sjåføren min, tok jeg henne like gjerne med. Vi fant det til slutt, og vi er nå godt kjent på parkeringsplassen på Broadway og Lindsay Dr. krysset om noen noengang roter seg bort det. Tro meg, vi kjenner det stedet etter i kveld.

Etter å ha spist hamburgere, dro Cass hjem for å øve til en prøve hun har i morgen. Jeg dro videre med Katelyn, Tara, Katelyn, Kate, Reily, og Dallen. Reily hadde nettopp flyttet, så vi dro til hans forlatte hus og lekte morder i mørket. Amerikansk ungdom er en smule mer barnslige enn europeiske, men det er det ingenting galt i. Vi hadde det helt ekstremt morsomt mens folk snublet rundt, skremte hverandre og tråkket på de som lå "døde" på gulvet.

På vei til og fra overalt tappet vi så mange vi kunne inn i de to truckene, skrudde musikken opp på full guffe og siste nedover Mesas forlatte veier. Selvfølgelig var det mest contry musikk som ble spilt, men etter å ha bodd her så lenge som jeg nå har, liket jeg faktisk contry musikk og synger meg av full hals mens jeg lager nye ord for å erstatte de ordene jeg ikke kan i sangtekstene. Det er ikke alltid det høres engelsk ut, haha!

I morgen skal jeg overnatte hos Marije, kanskje møte Danielle på dagen, og på søndag har jeg og Isabelle planlagt.... PROMDRESS shopping!!!























Central Park var kjempefint nå på våren med alle blomstene og knoppene på trærne. Spesielt jeg ble utrolig overrasket over hvor grønt allting var etter å ha bodd i ørkenen et år, og det fikk meg til å tenke på hvor me jeg savner norsk natur. Men, nå er det bare femti dager til jeg får se det igjen! Det er halvparten av hundre det.

Vi tilbrakte nesten halve dagen i parken den tredje dagen i NY, og tok blant annet en times båttur på en av innsjøene som finnes der. Var kjempekoslig å ro ute i en båt med mamma, snakke, prøve å ta igjen Eline, Hanna og pappa i den andre båten, og følge med på skildpadder i vannet. Central Park er et utrolig fint sted. Så mange fine forskjellige trær, broer, stier, og dyr. Hanna ble utrolig fascinert av alle ekornene som løp rundt på jordene, mens jeg synes at skildpaddene var kulest ettersom jeg ikke hadde forventet å se det i de vannene i det hele tatt.

Tror bare jeg skal la bildene snakke for seg selv jeg. 




I dag har jeg fri fra skolen siden alle sophmores skal testes i noe som kalles AIMS. Aner ikke hva det er annet enn at det er en slags test for å måle kunnskapsnivået. Men det jeg vet er at det gir meg fri fra skolen én dag, og kort skoledag i morgen så jeg liker AIMS jeg.

På morningen i dag dro jeg ut for å spise frokost med vertsfamilien. Dro til et spisested kalt iHop der de selger alle varianter av amerikanske pannekaker og crepes som du kan tenke deg. Jeg prøvde å holde meg unna de aller største sukkerbombene, så frokosten min ble en utrolig god crepe med frisk frukt. Yum!

Nå skal jeg dra ut for å møte Isabelle. Vi skulle egentlig gå på prom-dress shopping i dag, men så er det det der med sjåfører og slikt igjen da. Føler jeg ikke kan spørre folk om å kjøre meg overalt hele tiden heller. Å, som jeg savner kollektiv transport! Får se hva vi finner p å istedenfor. Har på følelsen av at dagen kommer til å tilbringes liggende og sole meg i en park. Ikke verst det til at det fortsatt bare er april. Skriver mer om New York senere i dag. 







Jeg får gjøre sånn som jeg gjorde med Hawaii, tenker jeg. Rakk jo ikke å skrive hver kveld på denne turen heller, så utslitt jeg var på kvelden etter all vandringen om dagen og tidsforskjellen. Får oppsummere dagene litt etter litt tenker jeg. Kan jo starte der jeg slapp, nemlig dag to i New York. 

Heldigvis følte pappa seg bedre (tror jeg hvertfall) så vi var endelig alle fem ute på sightseeing i storbyen. Vi kjøpte oss Subway billetter og satte kursen downtown til Ground Zero. Der hvor de to tvillingtårnene sto, har de bare latt det være store gapende hull. På svarte steinplater som omringer hullene står det skrevet navnet på alle de som mistet livet sitt under 9/11 angrepene, og på veggen under de igjen fosser det konstant vann loddrett ned. Vi gikk innom Visitor's Center der de hadde sitater fra den dagen, bøyde bærebjelker fra World Trade Center, gjenstander de fant i støvet, og bilder av mange av ofrene. 









Så, etter en litt alvrolig, men også veldig fin, start på dagen gikk vi så langt downtown som man kommer. Det er nemlig på en øy mellom Staten Island og Manhatten at man kan se den verdensberømte turistattraksjonen Frihetsgudinnen. Ettersom jeg var i New York for bare åtte måneder siden, husket jeg fortsatt noen triks. For eksempel husket jeg at å vente i tre timer i kø for å få latterlige dyre båtbilletter ut dit ikke lønte seg. Da jeg var der tok vi like så gjerne en gratis ferge som går mellom de to øyene hver halv time, og som passerer Frihetsgudinnen nært nok. Man får riktignok ikke gått i land og sett den, men det holder lenge å se den på avstand når det er gratis og ingen køer. 





Derfra tok vi Subwayen uptown igjen for å se på Empire State Building. Der hadde jeg faktisk ikke vært før, så det var gøy å se noe nytt også. Planen var at vi skulle dra opp til toppen, men etter å ha fått beskjed om at ventetiden var på 90 minutter og at det begynte å bli mørkt allerede, så droppet vi det. Jeg er veldig glad for det, for det betydde at vi kunne dra opp i Rockefeller Plaza istedenfor som jeg tror har en mye bedre utsikt ettersom man kan se hele Central Park uten noen høye bygninger i veien. Men da fikk jeg hvertfall sett Empire State Building up close. Yey!

Rett rundt hjørnet lå også Grand Central Terminal, så da måtte vi stoppe der også en liten tur siden det er en så fantastisk bygning. I tillegg så måtte jeg vise Hanna og Eline hviskehjørnene som jeg husker fra den guidede turen jeg hadde her i fjor høst. Det virker så lenge siden når jeg skriver ifjor høst. Men så er det en stund siden også når jeg tenker over det.

1




Hei hei! Nå er det bare en drøy time siden jeg landet på flyplassen i Mesa, men jeg er allerede tilbake hos vertsfamilien og er klar til å legge meg. I tillegg til en lang fem-timers flytur, bidrar også tidsforskjellen til at jeg er i overkant trøtt til at klokken bare er 22:30.

Vanligvis har jeg ikke noe imot å fly. Synes faktisk takeoff er ganske morsomt, og at turen i seg selv er avslappende nok. Du får tid til å gjøre mye du ellers ikke ville ha tatt deg tid til. Som lekser for eksempel. Neida, bare tuller! Men jeg gjorde faktisk lekser på vei hjem. Nedstigningen på den andre siden gir meg alltid en uvell følelse i hele kroppen.

Det var ikke bare nedstigningen som var unehagelig denne gangen, desverre. For det første så har jeg aldri sett så mange småbarn på et fly før i hele mitt liv. Uheldigvis satt det en rett ved siden av meg som hadde en del raseriutbrudd innimellom og et ubehagelig lyst skrik.

For det andre så hadde jeg en merkelig gammel nederlandsk dame sittende ved siden av meg. Hun sovnet etterhvert mens hun holdt et vannglass. Plutselig merket jeg at det ble veldig kaldt i setet mitt, og da jeg kikket ned hadde hun klart å tømme alt innholdet i glasset, inkludert isbiter, i fanget mitt. Flott! Som om ikke det var nok så våkner hun, kikker på glasset overrasket over at det ikke fortsatt er fullt før hun kaster det i setelommen og legger seg til å sove igjen. Ville bare ha et enkelt unnskyld jeg, det jeg satt med ti servietter i fanget og en iskald bukse.

Men nå et jeg tilbake og fortsatt i et stykke, så jeg er fornøyd. Lover å legge ut masse bilder av bla Central Park, som var helt fantastisk nå på våren, i morgen. Snakkes!




Den andre dagen i New York ble et realt shopping stunt. Etter at pappa ikke følte seg helt bra, og bestemte seg for å bli igjen på hotellet i noen timer til, løp vi andre bort til de altfor store og uoversiktelige butikkene på Times Square og dro frem lommebøkene. Orket ikke skrive sånn kjempemye, så her får dere en bildedagbok istedet.

Først gjorde vi et lite stopp innom Magnolia Bakery og kjøpte med oss litt "lunsj"

Deretter gikk vi hit

For å sette oss ned og spise dette...

...her
 


Så var det tid for å bevege oss inn i butikkene. De har et utrolig utvalg her i NY, men det er nesten litt for stort. Jeg merker jeg mister motet hver gang jeg går inn i en butikk og ser på en plakat at dameklærne alene tar opp tre etasjer. Blir bare til at jeg løper fort igjennom, og dersom det er nboe spesielt som er lett synlig så røsker jeg det med meg. Men med den farten jeg løper gjennom hyllene på, skjer det heller sjeldent. Nok en gang savner jeg å kunne vandre rundt på Storo Storsenter der alt er så forsfriskende"lite". Jeg tror det tok oss fire timer å komme gjennom bare Forever21 og American Eagle, og da vi endelig hadde klart å få Hanna til å forlate AEs barneavdeling, var det rene vektløftingen å få med seg alt dette opp trappene igjen.

På vei tilbake til hotellet, stoppet vi i en skikkelig turistbutikk der veggene var kledd av I <3 NY t-skjorter og hyllene fulle av Frihetsgudinner i alle størrelser og farger.

Da begynte jeg å bli ganske så sliten, og dette var det ansiktet verden fikk se de siste par timene av runden vår. 

Men jeg hadde en kjempefin dag jeg, alt i alt! Det bare tar på å være på shopping så lenge uten å finne noe annet enn et par olashorts og en neglelakk. Men alle dager jeg tilbringer med familien min er jo gode dager.




Da er jeg ikke lenger i Arizona. Jeg er tilbake i New York igjen på ferie, men denne gangen er det familien min jeg er her med og ikke en gruppe med utvekslingselever. Det er rart å være her åtte måneder senere og fortsatte huske hvor enkelte butikker ligger, hvilke gater som leder hvor og bli minnet på steder jeg besøkte og turistattraksjoner jeg så sist gang jeg var i The City.

Vi lander klokken to i dag, så vi fikk halve dagen til å vandre litt rundt og gjøre det som falt oss inn. Hanna og Eline fikk et portrett tegnet av seg selv på Times Square, men bildene ligner ikke så veldig mye på dem. Det ser faktisk ut som den samme tegningen to ganger. Da vi ikke kjøpte en ramme til bildene ble mannen tydelig irritert og reiv nesten bildene i stykker da han overleverte dem. Heldigvis er det få amerikanere som oppfører seg slik. De fleste er veldig vennlige og hjelpsomme, det skal de ha.   









På kvelden gikk jeg, mamma, Eline og Hanna nedover alle gatene mellom 51st og 47st street for å se om vi kunne finne en Starbucks for å spise litt. Jeg hadde lovet meg selv å aldri gå inn i en amerikansk McDOnald's, men da tiden gikk og det var det eneste vi fant som fortsatt var åpent, brøt jeg det løftet til meg selv. Vel, jeg kjøpte ihvertfall bare en smoothie. 

Nå skal det bli utrolig godt å legge seg (sto opp klokken fire i natt for å rekke flyet), og jeg gleder meg til en ny dag i storbyen  morgen. Ha en fin dag alle sammen!

















I dag, søndag, kjørte vi på en vei helt ute i ødemarken i en times tid oppe på et høyt platå før vi endelig kom frem til Arizonas store stolthet The Grand Canyon. Vet ikke helt hva jeg hadde sett for meg, men da jeg kom nær nok til at jeg kunne se daler strekke seg helt ut i horisonten, tok det helt pusten fra meg hvor ufattelig stort det var. Jeg hadde tenkt at det kanskje var en stor sprekk, med røde fjell på begge sider og Colorado elven som rant på nedsiden, men jeg kunne ikke ha tatt mer feil. Dette var jo enormt stort! Og så utrolig, fantastisk flott!

Dessverre, var det veldig kaldt og blåste en del. Nå som jeg har skrytt av hvor varmt det er i Arizona, også blir vi nødt til å kle på oss lag på lag med alt vi har med oss av klær for å beskytte oss mot den skarpe vinden og de 5 varmeradene. Derfor ble det ikke noen lang tur nedover canyonen eller noe sånt, men vi fikk sett masse allikevel. Minnekortet ble også fyllt opp med bilder.

Nå er jeg hjemme hos vertsforeldrene igjen, siden jeg skal på skolen i morgen. Snakkes senere!








På fredag morgen hentet pappa, Eline og Hanna meg hjemme hos vertsforeldrene mine, og tok meg med tilbake til hotellet de bodde på for å spise frokost sammen. Var litt rart å være fem stykker rundt matbordet igjen. Det var vertssøster sin bursdag, så jeg ville gjerne være der når hun våknet om morningen, men rett etter at hun var dratt på skolen dro vi. 

Vi bestemte oss for å stoppe i en av de gigantiske sportsbutikkene før vi dro videre ettersom flere trengte ditt og datt av sko og klær- Tror de alle ble helt syke når de så hvor billig det var her i Amerika i forhold til hjemme. Løpesko og klær koster jo halve prisen av det de ber om hjemme. Det får deg til å lure litt på hvor alle de pengene går egenltig... Men, vi endte opp med å bruke litt lengre tid der inne enn planlagt før vi bega oss ut på dagens roadtrip. 




 

Drøye tre og en halv  time etter at vi hadde forlatt sportsbutikken, var vi endelig fremme i byen Sedona som kjennetegnes med de røde fjellene som omringer dalen. Etter å ha sjekket inn på hotellet og blitt lovet nybakte chocolate chip cookies om bare halvannen time, tenkte vi at det var på tide å bevege litt på oss så vi gikk på leting etter en sti vi kunne følge. Det viste seg å være en vanskelig oppgave. Etter å ha gått på nedsiden av fjellene, men på asfalterte nabolagsveier, i en times tid uten å se en eneste inngang inn til en sti ga vi opp. Dessuten så begynte det å bli mørkt. Men vi fikk da sett en del flotte fjell allikevel.









Sedons er visstnok et veldig spirituelt sted, og de snakker ofte om "vortex"-er i sine turist brosjyrer. Det er visst steder der disse kreftene er ekstra sterke eller noe. VI fant ikke det, men støtte heller på en stupa da vi til slutt fant en sti å følge etter å ha kjørt litt for å se om vi kunne finne et fint sted å se på solnedgangen. Merkelig, men kult.









Her kan du skrive om deg selv eller hva du vil.

Legg meg til som venn


ARKIV

· Mai 2012 · April 2012 · Mars 2012 · Februar 2012 · Januar 2012 · Desember 2011 · November 2011 · Oktober 2011 · September 2011 · August 2011 · Juli 2011 · Juni 2011 · Mai 2011


KATEGORIER

· Blogg

LINKER

· blogg.no · Få din egen blogg!

DESIGN

Designet er laget av Katrine.

hits