I gr var den frste dagen p tte mneder som jeg tilbrakte med familien min igjen. Etter skolen satt jeg ute p trappen utenfor administrasjonsbygningen og ventet p at de skulle komme s jeg kunne f vist dem rundt.

Det var utrolig rart vise dem rundt p skolen min, og rundt omi det omrdet som har vrt livet mitt den siste tiden. Samtidig s er veldig viktig for meg at de fr se hvor jeg har tilbrakt tiden. Hvorfor er jeg egentlig ikke sikker p. Tror kanskje det er s viktig for meg for bedre kunne forklare problemer jeg har sttt p, den spesielle kulturen i denne byen og rett og slett bare for dele alt. Tross alt, er det ikke noe som heter at opplevelser er bedre nr de deles med andre?









Edit; Haha, halve teksten forsvant visst her.
P vei til Tempe Marketplace, var jeg ndt til be pappa stoppe i den store friluftsbutikken som finnes her i Mesa. Hres kanskje dvt nok ut, men jeg kan garantere dere at Bass Pro Shop er alt annet enn en vanlig, norsk friluftsbutikk. Den er helt enormt stor og i tillegg til en latterlig mengde friluftsutstyr, har de ogs ftt plass til en bekk med fisker, et akvarium med store maller, en skytebane og utstoppede dyr langs alle vegger og tak.







I dag har vi en del kjring foran oss ettersom vi setter kursen mot Sedona i Arizona.




Jeg kan ikke tro at familien min lander her, i USA, Arizona, Mesa om bare 2 korte timer! Virkelig, jeg har store problemer med innse at det faktisk er sant. Det er bare s altfor uvirkelig. Etter tte mneder skal jeg endelig f se familien min igjen. Det kan da ikke vre sant. Men hvorfor sitter jeg her da med en e-post fyllt med flybilletter til nettopp Mesa, Arizona? Det er virkelig helt surrealistisk. Akkurat n er jeg faktisk overraskende rolig, og har sittet konsentrert og jobbet med en fysikk oppgave i de siste to timene som om det var en hvilken som helst annen dag. S fr vi se hvor mye lenger det varer.

finne ord som beskriver hvor mye jeg har savnet dem og hvor stor gleden er for endelig f lov til se dem igjen, er en vanskelig, om ikke umulig, oppgave. Jeg gleder meg til st vente p flyplassen utenfor gaten der flyet deres lander. se dem komme gende ut av flyet med bagasjen i hendene og med trtte ansikter etter nesten 19 timer p reise er et scenario jeg spiller om og om igjen i hodet mitt akkurat n. Jeg lurer p om de har forandret seg mye. Har Eline tatt meg igjen i hyden? Er Hanna ikke lenger den "lille" jenta n lenger som hun var da jeg dro? Ser mamma og pappa eldre ut? Neida, sikkert ikke. Dere er evig unge dere ;). Mest av alt lurer jeg kanskje p om jeg har forandret meg noe merkbart. Ser jeg eldre ut? Har jeg vokst og blitt hyere? Trr nesten ikke tenke over det sprsmlet som alle utvekslingselever i USA gruer seg til sprre; har jeg lagt p meg veldig mye? Men hvem bryr seg vel om det nr man kan gi mamma og pappa en klem igjen!

N er det snart tid for dra og jeg kjenner at hjertet banker litt fortere. Selvom flyet til familien min lander ved midnatt, s har vertsfamilien min vrt s utrolig snille og tilbudt seg kjre meg til flyplassen for mte dem. De er virkelig verdens beste! Vet ikke om mange andre vertsfamilier som hadde giddet gjre nettopp det.

Here we go!




Dette er desverre det siste innlegget jeg kommer til publisere om Hawaii. Jeg savner alle de jeg traff den uken jeg var der, og skulle nske jeg kunne dra tilbake i tid og oppleve alt p nytt. Har p en mte gjennopplevd alt det vi gjorde gjennom fortelle det til dere, derfor fles det som om jeg skal dra hjem igjen en gang til. Hvis det gir noe mening.

Den siste dagen, etter ha hiket opp Diamond Head Trail, hadde vi et par timer p stranden fr vi spurtet om kapp til hotellet i hp om vre frst i dusjen. Noen satset p trappene, mens andre ventet p den evig trege heisen. Da jeg gikk inn dren etter ha lpt opp trappen, s jeg at rommet var helt tomt s jeg visket lavt til meg selv "Yes!" fr jeg ble skremt halvt ihjel da romkameratene mine hoppet ut fra bak dren og skrek som bare det. h, hva som skjer nr man m dele et rom med to 15 ringer haha. Neida, de var verdens kosligste.

Etter endelig ha ftt hjertet til banke i normal takt igjen, kapret meg til vre nummer to i dusjen og slengt p meg kjolen jeg kjpte p Forever21 (favoritt butikken) et par dager tidligere var jeg klar for dra. Siste gangen jeg forlot hotellet i en buss med alle de andre for oppleve noe Hawaiiansk. Se s fin gjengen vr var!



fra venstre: Julia (Tyskland), Elise (Norge), meg, Isabelle (Sverige), Julia (Tyskland)



fra venstre: Elise, Julia, meg, Frederik (Danmark), Isabelle, Julia, Niclas (Danmark), Jonas (Tyskland)

Det var dekket med langbord til 1000 mennesker foran hovedscenen, men fr det var tid fr kveldens buffet var det aktiviteter og photoshoots som sto for tur. Vi flettet kranser av bananblader, kastet spyd, kastet en sten mellom et par metallstopler (utrolig merkelig, men vi gjorde det fordi vi vant et kjede laget av skjell), s p menn klatre i kokostrr igjen og tradisjonelle Hawaiianske fiskere. Utrolig bra opplegg!







Visste dere forresten at det faktisk spiller en rolle p hvilken side du setter blomster i hret? Venstre betyr at du er gift eller opptatt, hyre betyr at du er singel, p toppen av hodet betyr at du er forvirret og dersom du setter blomsten bak i midten... Vel, bare unng akkurat det haha.

Vi ble advart om at det var en tradisjon at de viste frem dyret som skulle bli dagens mltid fr buffeten startet, s vi gjemte oss da den delen av programmet stod for tur. Tok oss en liten tur inn i butikken med blomster og t-skjorter istedet for. Under mltidet hadde de et fantastisk show med de beste hula danserne jeg s den tiden jeg var p Hawaii. Vi ble ogs dratt opp p scenen alle sammen for lre og danse hula, noe som var s populrt at vi ble stende p bakken foran scenen fordi det var s fullt.

Dette var helt klart en av de mest fantastiske turene jeg noen gang har vrt p, og Belo hadde et kjempebra opplegg for oss. Det var ikke et eneste kjedelig eller ledig yeblikk, og jeg fler at vi fikk opplevd alt det viktigste som forbinder med Hawaii. Anbefaler alle andre utvekslingselever som blir tilbudt denne muligheten sl til. Du fr minner og opplevelser for livet med mennesker som har vrt gjennom akkurat det samme som deg de siste tte mnedene. Perfekt kombinasjon, og en perfekt tur!




I gr var vi i Disneyland i hele 15 timer! Vi dro tidlig om morningen slik at vi var i parken allerede litt fr kloken 9, og vi dro ikke tilbake fr klokken slo midnatt. "Slo midnatt" haha. Ikke vanskelig skjnne at jeg var vrt i Disneyland en hel dag nr det er ordvalget mitt. Jeg hadde det ihvertfall kjempegy og fikk gjort masse. Vi startet frst i en gruppe p 10 personer, men det ble litt for mye etter en veldig kort stund. Altfor mange meninger og folk som ble lett irritert. S jeg, Katelyn og Brandi dannet vr egen lille gruppe, hadde det kjempekoslig i parken og fikk gjort masse



"The Tower of Terror" var fantastisk forferdelig. Du visste ikke hva som var opp eller ned til slutt, og jeg skrek til jeg ikke hadde mer stemme igjen. Det er ikke vanskelig se hvor vettskremt jeg var p bildet som ble tatt under turen.

Vi hadde noen "kor-grunner" for dra p denne turen ogs. Midt p dagen hadde vi en workshop i et av Disneys studioer. P to timer lrte vi oss to sanger. Vi fikk utdelt en perm med mange forskjellige Disney sanger og hjalp oss med lre to av dem. Da det begynte hres bra ut og alle harmoniene var p plass, fikk vi utdelt snne kule hodetelefoner og ble bedt om synge inn sangen i mikrofoner. S la de vre stemmer over Disneyfilmen slik at vi sang introen til for eksempel Lvenes Konge. Det var utrolig kult, iog det gjorde absolutt ingenting at vi brukte hele to timer!

P vei tilbake til parken, ble vi stende fast bak Disney paraden.









Izzy, Laura, Brandi, Katelyn, Abby, Kim, og meg.

Det frste vi gjorde nr California Adventureland pnet var skaffe oss fastpasses til showet World of Color. Jeg hadde aldri forventet se et s spektakulrt show som vi ble vitne til. Det var over all forventning og helt klart verdt f med seg. Det kuleste var at de lagde en skjerm prosjektere Disneyfilmer p av vanndis fra fontenene. De spilte ogs musikken som hrte til filmklippene, og med tre hele korklasser p tur s begynte selvflgelig alle synge med.



Vi var ikke hjemme fr klokken var blitt 01:00, og det er lenge siden jeg har vrt s sliten som jeg var i gr natt. Eller, egentlig bare en uke siden Hawaii var ganske s utmattende det ogs. Det prikket i bena fordi jeg var s sliten, og da jeg satte meg ned p bussen og kjente prikkingen sakte forsvinne, var det frste jeg gjorde og sovne.

Hadde en kjempefin dag i The Happiest place on Earth!




Jeg fr skrive det siste innlegget om Hawaii litt senere, for akkurat n sitter jeg p et hotellrom i... California! Jeg var ikke p skolen i gr p grunn av denne turen. Istedetfor brukte jeg hele dagen p kjre i en stappfull buss med mange andre ungdommer og et skrantende air condition opplegg. P et tidspunkt var det s varmt inne i bussen at jeg trodde jeg skulle svime av nr som helst. Da stoppet vi og fikk fikset problemet for siste halvdel av turen. Bedre enn ingenting.

Det er tre av skolekorene, inkludert mitt eget, som har reist til California n. Hovedgrunnen er slik at vi kan tilbringe en dag i Disneyland! Det er dit vi skal n om bare en kort time. Men frst m jeg gjre meg litt i stand. Heihei!




SIste dagen i paradis var fantastsik fin, men ogs veldig trist. Er ikke noen stor fan av den siste dagen p ferie ettersom du vet at alt snart er over. Denne dagen dro halve gruppen p snorkling i Hanauma Bay, som jeg gjorde p onsdagen, mens resten av oss gikk p en tur opp Diamond Head Trail. De har alltid en konkurranse om hvem som kan komme seg frst opp til toppen og eventuelt sl rekorden for raskeste Belo-student for i r. Da de spurte om hvem som ville lpe opp og prve sl rekorden meldte 7 gutter seg. Og meg. Eneste jenta som lp opp til toppen. De spreke nordmennene alts. Alle andre trodde jo jeg var gren, haha. Men jeg passerte faktisk et par av guttene p vei opp. En av dem satt p en stein og pustet og peste s tungt at jeg trodde aldri han skulle reise seg opp igjen. Han kom seg opp til slutt han ogs, og godt var det for ellers er det en utrolig utsikt som man gr glipp av.






Luauen som vi gikk p den samme kvelden fortjener et eget innlegg, s jeg skal prve f skrevet det senere i dag. N er koffertene pakket nok en gang og jeg er klar for dra p nok en tur. Denne gangen er det Disneyland og California med korklassen min som str for tur. Gleder meg!




Husker dere at jeg fortalte at vi mtte st opp utrolig tidlig den dagen vi dro til Pearl Harbor? Vel, det mtte vi ihvertfall gjre for f s mye tid p stranden som mulig den nest siste dagen i Hawaii. Vi forlot hotellet klokken 7 den morningen, og syv timer senere var vi igjen p bussen p vei mot en av Hawaii's bermte strender.

P vei ut dit ville bussjfren vise oss et populrt utkikkspunkt p ya Oahu. De kaller stedet for Blow Hole p grunn av en strle av vann som blir skutt ut av lavaklippene. Utrolig vakkert sted!







Noen som har sett filmen "50 First Dtaes"? Vel, da husker dere kanskje det akvariet som hoverpersonen jobbet p, og det stedet er faktisk ekte. VI kjrte forbi det da vi var p vei til stranden.

S var vi endelig fremme p en strand med de kuleste blgene jeg har badet i p lenge! Det var en veldig sterk strm der, s man skulle vre forsiktig, men det var allikevel kjempegy stupe inn i blgene eller bodysurfe mot land.





Det skyet dessverre over den siste timen, s det var ndvendig pakke seg inn i varmere klr for ikke fryse ihjel.

Den kvelden fikk jeg, Isabelle, Julia og Elise matchende henna tattoveringer p vrt besk nedover hovedgaten etter middag.







Da vi fikk tilsendt programmet for turen la jeg merke til at besket til Pearl Harbor var helt mot slutten av oppholdet. Jeg ble derfor litt satt ut over hvor fort tiden hadde gtt da dagen for dra p en utflukt dit var kommet. Jeg gledet meg, samtidig som det var forferdelig trist bde p grunn av stedet vi skulle beske og hvor kort tid vi hadde igjen. For ha nok tid til andre aktiviteter senere p dagen, var vi ndt til vre p bussen klokken 7.00 om morningen. Det var ikke akkurat populrt, men vel verdt det.

Det frste vi gjorde var g ombord i U.S.S Missouri der vi fikk en omvisning rundt om p bten. For de som ikke visste det s er denne bten s betydningsfull fordi det var p et av dekkene at Japan overga seg og skrev under p papirene som bekreftet dette da bten l bundet til havnen i Tokyo. Ganske spesielt vandre rundt p akkurat den bten og tenke p alle de som hadde gtt der fr oss.









Det som var spesielt med vr lille guidede tur rundt p skipet, var at vi fikk lov til g inn i et av kontrollrommene og se. Det var ganske kult, spesielt hre dem fortele historier om hvordan det ble lyset hindret dem i bli oppdaget av fienden fordi det ikke reiser over like lange avstander som hvitt lys. En annen kul ting var at noen av de som jobbet inne i dette knttlille rommet skrev baklengs hver eneste dag p pleksiglass-tavlene slik at alle de andre kunne lese dagens strateger. Merkelig.



Mens vi var der utfrte vi ogs litt frivillig arbeid. Lederne vre sa at de virkelig satte pris p at vi kunne med vedlikeholde bten ved gjre rent dekkene. Jeg fler at vi la igjen mer str med feiekostene vre enn vi feide opp sand, men s lenge de synes det var til stor hjelp s kan jeg smile.

Vi avsluttet med beske minnesmarkeringen og vrakrestene etter U.S.S Arizona som sank i slaget ved Pearl Harbor. Det var et utrolig flelsesladet sted og jeg s flere beskende som felte et par trer mens de vandret rundt og mintes de dde som fortsatt ligger begravet i ruinene av skipet. Likene ble nemlig aldri hentet opp, og de 32 som overlevde angrepet kommer en dag til bli senket ned i skipet sammen med sine medkamerater.




Trail of Tears. De fjernet aldri den store oljetanke som sank med skipet. I stedetfor lekker den litt olje hver eneste dag og har ftt kallenavnet sitt siden det ser ut som tredrper p vannoverflaten. Den mengden som renner ut hver dag er ikke skadelig for miljet. Det hadde faktisk vrt verre om de hadde fjernet hele tanken, s derfor kommer den til fortsette lekke i en ubestemt tid fremover. De antar at det er mellom 3000 og 5000 gallons med olje igjen.











P onsdagen var det tid for det jeg hadde gledet med masse til. Vi dro til Hawaii's best kjente snorkel paradis Hanauma Bay. Da ble vi stuet inn i biler som rommet 8 personer og best om finne oss en buddy som vi skulle holde oss til hele dagen for skjule det faktum at vi var en gruppe. De er nemlig ikke s veldig glade i grupper der, s vi mtte late som om vi ikke kjente hverandre helt til vi l p stranden og var klare for begynne snorkle. Litt rart. Men totalt verdt det, for fy sren s fint det var der! Akkurat slik jeg hadde forestilt meg at naturen i Hawaii s ut.

S jeg tok p meg dykkermasken og gjorde meg klar for vandre, litt klnete p grunn av svmmefttene, ut i det jeg trodde skulle vre et hav av fargerike fisk akkurat som p TV. Det var utrolig mye fisk der ogs, det var bare det at jeg s veldig mye av den samme fisken. Senere hrte jeg om venner av meg som hadde sett fiskestimer i alle regnbuens farger og skildpadder kun et par meter foran dem. Dessverre tror jeg at jeg og min buddy valgte et litt drlig sted snorkle s vi fikk ikke sett like mye som de andre. Men det var fortsatt utrolig mye fisk og helt fantastisk!


I fire-tiden bar det tilbake p hotellet for krangle om hvem som skulle dusje frst. Det var alltid et kapplp opp trappene for sikre seg badet fr de andre for f lengst mulig tid til la hret trke og gjre seg i stand. Vi dro p shopping p Ala Moana kjpesenter og spiste middag p Bubba Gump Shrimp. Var litt nedtur at jeg ikke hadde sett filmen Forrest Gump fr jeg spiste der, men ting ga litt mer mening da jeg s den p min 5 timers layover i Los Angeles p lrdag. Selve kjpesenteret var utrolig stort og hadde alt av butikker, men siden Hawaii er utrolig dyrt s kjpte jeg ikke med meg noe. Utrolig nok.




For love is here and now.
Jeg kan ikke tro at jeg er hjemme igjen fra paradis, og at det hljer ned utenfor. Det regner aldri i Arizona, men selvflgelig m vrgudene sl til dagen etter at jeg kommer hjem fra nydelige Hawaii bare for gni det inn. Tiden har aldri fr gtt s fort som den gjorde den fantastiske uken jeg hadde i Hawaii. si hade til alle de nye vennene mine i paradis, var nesten like vanskelig som ta farvel til alle dere der hjemme. Man ble virkelig glad i hverandre etter kun n uke og det ble felt flere trer da vi dro. Jeg fler meg utrolig heldig siden jeg fikk muligheten til oppleve Hawaii med den beste gruppen og det beste programmet. Jeg ville ikke ha forandret en eneste ting!

I begynnelsen hadde jeg store planer om skrive litt til dere hver dag, men etter lange dager fyllt med sol og aktiviteter var jeg rett og slett utslitt da de jagde oss inn p rommene vre klokken halv tolv. Jeg sluknet fr hodet traff puten hver eneste dag. Skulle virkelig nske jeg kunne g tilbake oppleve alt p nytt.Derfor skal jeg n gjennoppleve Hawaii med dere ved skrive om dagene som gikk.

Beste turen noen sinne!



























Nok en gang er jeg n s trtt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjre av meg. SItter i skrivende stund inne p badet for ikke forstyrre de to romkameratene mine med hamringen p tastaturet. S det blir nok bare en litt kjapp og overfldig (aner ikke om det er det riktige ordet bruke?) oppsummering av dagen i dag.

Siden vi hadde en vt dag i gr p stranden med surfing og snorkling, var det en trr dag i dag. Passet meg ypperlig ettersom leggene mine fikk litt for mye sol ute p surfebrettet i gr. Klokken halv ni om morningen hoppet vi p turist bussen vr og satte kursen mot Dole plantasjen der de dyrker ananas og bananer. Vi hadde ikke s veldig mye tid der, men ettersom det eneste vi gjorde var g rundt i den overprisede turistbutikken gjorde det liksom ikke s mye.

S satte vi oss i bussen igjen og kjrte forbi en del kjente strender. Blant annet Turtle Beach der havskildpaddene av en eller annen ukjent rsak elsker klatre opp p sandstarnden ligge og late seg. Det var ingen der nr vi kjrte forbi, men s s vi jo skildpadder i gr. Neste stopp var Pipeline Beach der de har verdenskjente surfekonkurranser. Det er visst et av de farligste stedene surfe siden blgene bikker over s nrme land, s istedet for surfe innvover mot land s er du ndt til surfe parallellt med stranden. Den siste stranden vi beskte var i en liten surfe-by der vi stoppet for kjpe lunch og hva ellers man mtte nske. Stranden ble mye brukt til spille inn Baywaych epidoser en gang i tiden. Litt kult kunne si at man har lpt p akkurat samme strand som da.

Det siste stedet vi beskte var "The Polynesian Cultural Center" der vi fikk Hula dans leksjoner, sett danseoppvisninger ogveldig morsomme show gnerelt. Med det s orker jeg ikke skrive mer, s herfra fr dere bare kose dere med bilder istedet.











































Fy sren s utrolig kult dette er! Jeg nyter absolutt hvert eneste sekund med fantastisk koslige folk her p O'hau ya i Hawaii. I dag var den frste hele dagen vi hadde, og jeg startet den med vkne hver halvtime mellom kl.4 og 7 om morningen fr jeg ga opp og sto opp. Jet lag. Men det dela absolutt ingenting!

Etter frokost ble vi delt inn i grupper som skulle gjre alle aktivitetene i forskjellig rekkeflge. Min gruppe fikk to timer med fritid frst, s vi gikk rundt i hovedgaten her og bare s p alt som var av turistsjapper og dyre luksusbutikker.

S var det tid for dagens hydepunkt! Surfing er kjempegy, spesielt ettersom det faktisk ikke er helt umulig faktsik klare reise seg opp p brettet og nybegynnersurfe etter bare ha prvd et par-tre blger. Jeg hadde aldri trodd at det skulle vre s enkelt reise seg opp, og g s lett som det gjorde etterhvert. N holdt vi det riktignok til det helt basice, mens instruktrene vre sto p hodet og surfet som om det var like lett som puste.

S bar det videre ut p en bttur til skildpadde-revet. Vi satt p en katamaran bt slik at vi hele tiden kunne se ned under oss ettersom det vi satt p ikke var annet enn netting vevet av tykk hyssing. Da vi var ute ved revet fikk vi snorkler, dykkemasker og beskjed om hoppe uti vannet. S l vi der og snorklet i vei og s p tre store havskildpadder svmme bedagelig forbi oss. En av dem var s nre meg at jeg kunne ha tatt p den, men da hadde jeg ftt 10 000 dollar i bot. S n kan jeg si at jeg har svmt med skildpadder ogs!

Jeg gleder meg masse til i morgen allerede. Aloha fra Hawaii!














Da var jeg fremme i Hawaii. Orker ikke skrive s mye siden jeg ikke har sovet p 24 timer n. Jeg har det veldig fint, og mer kan jeg fortelle i morgen.




h, jeg gleder meg s trolig mye! Tviler p at det blir mye svn i natt, spesielt ettersom jeg ikke har begynt pakke enda engang. Dessverre s er det meldt regn de frste dagene, men hvem bryr seg vel om det. Jeg mener, det er fortsatt Hawaii vi snakker om. Jeg gleder meg til ( vre forferdelig drlig til) surfe, ligge p stranden, se Pearl Harbor, se folk danse "aloha oi" dansen som jeg ikke kan navnet p. Jeg vet ikke om de har internett p hotellet vrt, men dersom de har det skal jeg nok f til sende dere et par (hundre) bilder fra paradis. Skal hvertfall slutte stjele bilder fra google av Hawaii etter ha hvert der.




Dette skulle vrt publisert for to dager siden, men blogg.no bestemte seg for stenge siden sinmidt p natten siden det ikke er noen som bruker blogg da. Unntatt oss med ekstreme tidsforskjeller...

h, jeg vil bare fryse tiden akkurat her og n. Jeg elsker den flelsen man har nr det er s mye glede seg til som er rett rundt hjrnet. Jeg elsker selvflgelig oppleve det man venter p ogs, men det er noe med tiden rett fr som bare er fantastisk. N er det bare et par dager til jeg drar til Hawaii. Om to uker skal jeg p en tur til California med korklassen min og vandre rundt i Disney land i et par dager med noen utrolig koslige mennesker jeg har blitt kjent med. Bare fem korte dager etter det kommer hydepunktet; hele familien min kommer for beske meg her i Arizona og s flyr vi av sted til New York bare fem dager etter det igjen. Hvor fantastisk bra er ikke livet akkurat n?

I dag sluttet vi veldig tidlig p skolen av grunner jeg fortsatt ikke har hrt om. Tror det var for ferie at det tredje semesteret var over, men er ikke sikker. Utrolig rart n begynne p det aller siste semesteret mitt p high school i USA. Det nrmer seg slutten. Uansett, tilbake til det jeg skulle fortelle om i utgangspunktet. Jeg ble med Cassidy og to av hennes venner p en piknik siden vi var hjemme allerede kl 12:30. Det var utrolig mange morsomme hendelser i dag som vi kke klarte slutte og le av.For eksempel s var det en gammel mann som stod og fisket i dammen som var rett ved piknikstedet vrt. Utrolig nok s hadde han klart fange et par fisk denne gamle mannen p godt over 80 r tipper jeg. Han hadde dem i noe som ikke kan forklares p en bedre mte enn at det var en blanding mellom en btte og et bur. Etter ha forsikret seg om at ingen av oss ville ta med fiskene hjem for spise de til middag, bestemte han seg for slippe dem ut igjen. S han holdt btten opp ned og pnet luken snn at fiskene kunne dette ned i vannet igjen Den ene fisken satt litt fast, s han ristet p btten, men han ristet litt for hardt. Det endte med at fisken deiset hardt rett ned p en stein for s hoppe ut i vannet og flyte med buken opp. Stakkars fisken var dd den, s mannen prvde fiske den opp igjen med en hyssig det var en lkke i enden av som han prvde tre rundt halsen p fisken. Det er lenge siden jeg har sett noe s komisk.






Jeg bor riktignok ikke i en typisk cowboy stat, men de vet tydeligvis hvordan man holder en rodeo her i Arizona ogs.













Lehi Days som de kaller det er arrangert av kirken, og er et av de store hydepunktene i lpet av ret her i Mesa. Folk kommer strmmende til den mellomstore rodeo-arenaen som ligger et steinkast nedenfor huset mitt. Jeg har aldri vrt p en rodeo fr, s jeg synes det var kjempekult skulle f oppleve noe s ordentlig amerikansk. Det var utrolig kult ogs, jeg syntes bare s utrolig synd p de stakkars dyrene. De holdt haner opp ned etter bena for s kaste dem opp i luften s barna kunne jage dem og beholde de hanene de klarte fange. De stakkars geitene ble lftet rundt mens de fikk bukser tredd p bakbena sine. Kuer og sauer hadde unger sittende p ryggen sin mens de lp febrilsk rundt og kastet p seg. I mine yne var noe av det nesten p kanten til dyreplageri.

Men det var jo ikke alt som var s ille. De hadde mange flotte hesteshow forresten. N er ikke jeg snn kjempebegeistret for de store dyrene, men til og med jeg ble imponert og syntes det var kult nr de hadde tnne-lpe-race, oppvisninger og rescue-race der det er om gjre hente en person p den andre siden av arenaen for s komme seg tilbake ti startstreken igjen fortest mulig.

Jeg, vertssster Cassidy og hennes venninne Makayla satt p gjerdet ved dagens kommentatorer og hadde den beste utsikten av alle. Vi fikk nok mest sol ogs, for p slutten av dagen var de kun vi som hadde rde kinn og et t-skjorte skille som jeg m slite for bli kvitt. Godt vite at det bare er en uke til jeg drar til Hawaii da! Det trenger jeg spesielt n! Dagen i dag har nemlig ikke vrt god i det hele tatt. Jeg tror aldri jeg har ftt en skoleoppgave som virker mer hpls og som har vrt mer tidkrevende enn den jeg n har arbeidet med i 12 (!!!) timer i strekk. De eneste pausene jeg har tatt er da jeg mtte g til butikken og fylle p penger p mobilen, og da en kinesisk utvekslingselev hadde laget middag til meg. Ellers s har jeg vrt benket til denne stolen n i et halvt dgn, og jeg er klar for bare droppe ut av skolen. Skal det virkelig vre s vanskelig? Og jeg som har valgt kjemi til neste r ogs...

"Bare tenk p at om en uke er du i Hawaii. Bare en uke igjen."





Her kan du skrive om deg selv eller hva du vil.

Legg meg til som venn


ARKIV

April 2012 Mars 2012 Februar 2012 Januar 2012 Desember 2011 November 2011 Oktober 2011 September 2011 August 2011 Juli 2011 Juni 2011 Mai 2011


KATEGORIER

Blogg

LINKER

blogg.no F din egen blogg!

DESIGN

Designet er laget av Katrine.

hits