Om ettermiddagen på søndag spurte vertsmor om jeg ville være med ut på en kjøretur. Hun ville så gjerne vise meg alle de fine ørkenblomstene som hun trodde hadde blomstret som normalt på denne tiden av året. Det skulle visst være helt fantastisk å se ørkenen dekket av gule, blå og røde blomster i det grønne gresset som vokste i en kort periode. Dessverre så har det vært et så tørt år i år at det var få blomster å se, men jeg synes fortsatt ørkenen var fantastisk. Bare på en litt tørrere måte.

Det var bare meg, vertsmor og vertsfar som kjørte rundt i halvannen time inne i ørkenen mens de fortalte om alt vi kjørte forbi. De snakket om strender inne i ørkenen, turer de hadde hatt til inntørkede elveleier da de var små, alle de ulike kaktusene vi kjørte forbi, og om fjellenes historie. Det var veldig koslig av dem synes jeg å ta meg med ut for å vise noe de hadde sett utallige mange ganger før, og jeg satte veldig pris på det. Er ikke hver dag jeg ser en ørken. Eller, det vil si, vanligvis så ser jeg ikke ørken hver dag. Det har vært litt annerledes de siste 7 månedene. Take a look!











Mens jeg sto og tok bilder av den utrolig tilfeldige, men også idylliske, elven hørte jeg plutselig noe som kom løpende mot meg. Til venstre for meg sto det plutselig en flokk med villhester! Jeg prøvde å gå litt nærmere for å få tatt et bilde av dem, da en sær gammel kar plutselig bryter ut i snakk til seg selv om hvor uforsiktige ungdommer er og at jeg kommer til å skremme bort alle hestene igjen. Jeg er ganske sikker på at familien med tre skrikende barn på den andre siden av hestene var mer skremende enn det jeg var. Ah, noen mennesker er bare så.. så.. utrolig sure. Men jeg fikk da bildet mitt før jeg smilte stort til mannen og gikk tilbake til bilen. 







Hei alle sammen! Jeg har gode nyheter. Denne helgen har jeg besøkt nye steder og i tillegg klart å huske på og ta med meg kameraet mitt overalt. Det vil si at det kommer til å komme flere blogginnlegg i løpet av de neste dagene. Litt flink er jeg innimellom da.

Lørdagen hadde jeg egentlig ingen forventninger til, men den ble utrolig bra til slutt. Dagen startet med at jeg satt ute i sola og leste i et par timer. Føltes nesten som om jeg var på sommerferie, med unntak av at badepausene jeg vanligvis tar når det blir for varmt var erstattet med turer innendørs for å fylle på vannflasken min som rommer 4 liter. Det er utrolig deilig å sitte ute i februar og faktsik få seg litt brunfarge. Det morsomme er at det bare er armene og bena som får sol, så kontrasten mellom magen og resten av kroppen er ganske så stor. Gruer meg nesten litt til å vandre rundt i en bikini på Hawaii om bare 2 uker!

Etter å ha sittet for meg selv en stund og bare slappet av, foreslo vertsmor at vi skulle ta en tur til en western-by ute i ørkenen slik at jeg skulle få oppleve litt av det gamle Arizona. Som om ikke det var nok sa hun også at jeg kunne ta med meg Isabelle. Lykke! 







Vi gikk også og så på et stuntshow/skuespill der det ble fyrt av skudd som i en gammel western film, og en mann slang seg 10 meter ned fra toppen av et hustak.






Haha, jeg visste ikke at de andre var alvorlige på bildet.

Nå skal jeg sette meg og se på opptak av Oscar utdelingen før jeg tar kvelden. Men dere i Norge får ha en fin dag alle sammen!




Måtte le litt da jeg så denne bilen på parkeringsplassen i dag. Stakkars de som måtte kutte seg igjennom all den plasten for å komme seg inn i bilen og hjem.

Ellers så går det ikke så veldig bra for skolen min akkurat nå. I det siste har det vært mye bråk og et par slåsskamper også. Det er stort sett freshmens som er involvert og de ble sluppet inn på high school først i år. Nå er det altså 2 år på det som tilsvarer en norsk ungdomsskole, og 4 år på high school. Ikke den beste løsningen. Freshmens er kjent nå for å terrorirserer skolen med hærverk, frekke kommentarer, slåsskamper, intriger og lage høylytt bråk. Får håpe de bestemmer seg for å vokse opp veldig fort før flere slenger seg på den nye bølgen der folk vurderer å bytte skole til neste år.






Har nettopp introdusert fastelavnsboller for amerikanere uten så altfor store reaksjoner. Fantastisk nok så syntes de at det var godt, men kvalmende og de var mette etter bare halve bollen. Nesten som nordmenn! Og her trodde jeg at det ikke fantes en sukkergrense for amerikanere! Så feil kan man ta. 

En annen ting jeg har oppdaget er at jeg slettes ikke er noen mesterkokk. Som om ikke de mislykkede kokos"et-eller-annet-boller" som jeg lagde til jul ikke var pinlig nok, klarte jeg å nok en gang vise frem elendige kokkeferdigheter og diske opp med mursteinsboller på første forsøk. Heldigvis hadde jeg halvert oppskriften så det tok ikke opp så altfor mye plass da alt havnet i søpla uansett. Det frister nesten å tømme søpla med en gang bare for å skjule ydmykelsen som nå ligger så altfor synlig i den ellers tomme kassen. 

Nå er klokken 1:00, så jeg er ganske klar for å legge meg. Heldigvis har vi fri i morgen for å hedre alle de tidligere presidentene i USA. Den såkalte "President's Day". Jeg får en fridag, så skal absolutt ikke klage. Skulle bare ønske at jeg hadde vinterferie!

 




Sånn tre-fire dager på etterskudd, men hvem bryr seg vel om det? Ilkke folk i Amerika i hvertfall. Her driver de fortsatt og gir hverandre såkalte heart attacks der de rett og slett bombaderer hus og bilder med utklipte papirhjerter og sjokolade. På skolen på selveste valentins dagen var det rødt og rosa overalt. Ungdommer gikk rundt og bar på røde rosebuketter, store teddybjørner, kurver fulle av sjokolade og plakater like store som dem selv. Uansett alder, så går man virkelig inn for å feire kjærlighetens dag her i USA. Som alle andre høytider egentlig. 

Selv fikk jeg en totalt uventet valentins pose av en av mine venninner i smykke-klassen. Skyris hadde fyllt de med sjokolade og sølvpynt. Utrolig koslig, men som sagt helt uventet så jeg sto jo der og kunne ikke gjøre annet enn å takke. Heldigvis ga hun en til en annen venn av meg også, og han var heller ikke helt forberedt på det så vi var ihvertfall to om å stå der og takke som idioter. 

Da jeg kom hjem etter å ha tilbrakt ettermiddagen hos Isabelle den tirsdagen, hadde vertsmor lagt to esker med sjokolade på skrivebordet mitt. Nok en gang fant jeg meg selv bare stående og takke. 

Må forresten beklage for helt ekstremt dårlig med oppdateringer i det siste, men jeg kan heller ikke love å skjerpe meg. For å være helt ærlig så begynner det å bli litt anstrengende å skrive på norsk fordi jeg må tenke så utrolig nøye gjennom rettskrivningen og gramatikken; ting som falt seg helt naturlig for meg for bare ett år siden. Og uansett hvor mye jeg tenker og retter, så er det alltid et eller annet feil igjen i innleggene som irriterer vannet av meg når jeg finner de igjen senere. Det skal bli interessant å se hva slags norsk karakterer jeg får til neste år...



 






Hvem er det som har sagt at det ikke kan være sommer i begynnelsen av februar? I hvertfall ikke jeg. I går lå jeg ute i en av de mange parkene i området sammen med mine veldig gode utvekslingsvenner og hadde sommerfølelse i hele kroppen. Jordbær, blader og samtaler i flere timer slår aldri feil. Når man i tillegg får seg litt brunfarge kan man så absolutt ikke klage. 






For en utrolig lang, men også veldig morsom, helg. Startet klokken ti lørdagsmorgen borte hos Abby der alle de i vår gruppe møtte opp. Til sammen var vi ti stykker som var et veldig passende nummer. For store grupper kan lett bli veldig stressende, mens for små kan fort bli pinlige. Var spesielt fokusert på å unngå sistnevnte scenario. Alt gikk heldigvis mye bedre enn jeg hadde trodd og forventet. 

Før man drar på selve skoledansen skal man alltid bruke en dag på å ha forskjellige aktivteter. For å få det unna bestemte vi oss bare for å kjøre på med en aktivitetene på samme dag som selve dansen. Vi var derfor med de samme menneskene i hele 13 timer på lørdag. Først dro vi til "As You Wish" som er et sted der man kan male keramikk figurer. Egentlig et veldig rart valg, men det kan forklares så enkelt som at en av jentene i gruppen har fårr skulderen ut av ledd og kunne derfor ikke gjøre noe altfor kreativt. Hun måtte inn og operere og kunne ikke være med allikevel, men å begynne å forandre på planene ble bare altfor stressende. Så der satt vi og malte keramikk frosker i et par timer. 

Sadies Hawkins dansen har et nytt tema hvert eneste år. Ifjor var det kjendis-par, året før der var det safari tema og i år var temaet Disney. Vi dro tilbake til Abby og skiftet til kostyer før vi dro til en park der søsteren hennes tok bilder av oss alle. Jeg var ikke så veldig gira på ideen om å måtte kle seg ut (om dere ikke skjønte det allerede) og tenkte først å bare gå i vanlige klær. Da fikk jeg kjeft av amerikanerne. Så jeg endte opp med en Minnie-ish kjole. Yey for venner med tidligere Halloween kostymer i klessakpet sitt!

Selve dansen var ikke så mye å skryte av. En klam gymsal blir aldri et drømmelokale uansett hvor hardt man prøver å skjule det bak håndmalte Disney plakater og dekorasjoner. Det var ekstremt klamt, og ekstremt dårlig musikk. Eller, det vil si, jeg er ikke helt sikker ettersom jeg ike engang kunne høre musikken. Det eneste jeg hørte var bassen, så man var aldri sikker på hvilken sang det var de spilte. Tror ikke det var den beste spillelisten heller. Så det jeg betalte mest for i løpet av hele dagen ble vi bare på i en halvtimes tid før vi hadde fått nok og gikk hjem og så på Monte Python and the Holy Grail. Haha, fantastisk bra avslutning.






...under vann.




Det var mye som ble levert på døren i dag. Da jeg gikk hjemmefra i dag tidlig, eller egentlig bare ut i oppkjørselen der Billie sto parkert og klart til å kjøre med til skolen, luket jeg døren bak meg og så bare rosa. Det var teipet hjerter og en hilsen på den hvite døren, og i diverse blomsterkrukker og i gresset var det pyntet med røde hjerter på blomsterpinner. Tydeligvis kalles det er "heart attack" og er noe speiderne (tror jeg) pleier å gå rundt  nabolagene og gjøre før den store Valentine's dagen. På bakken sto det også et brett med sukkerkjeks formet som hjerter, så klart, og med rosa glasur, overraskende nok.

På ettermiddagen, da jeg egentlig var på vei ut døren igjen for å dra på svømmetrening, ringte det på døren. Vertsfar åpnet, men gikk tilbake inn i stuen og sa at det var til meg. Jeg visste allerede hva det var, men latet som ingenting og åpnet inngangsdøren. Det er ikke bare å spørre noen til en dans som skal være kreativt. Neida, personen som svarer må også tenke ut noe genialt. Men jeg fikk da svaret mitt for sadies dansen til slutt så nå er alt klart til lørdag da dansen skal holdes. Akkurat nå så gleder jeg meg ikke så veldig mye. Alt dette styret og oppsettet av det hele gjør meg egentlig ganske utilpass, men jeg kan ikke gå på high school uten å være med på hvertfall en av dansene. Får bare håpe at det ikke blir så ille som jeg har hørt fra noe av de andre utvekslingselevene. Hvis den gutten ikke forlater siden min et eneste sekund den kvelden for eksempel (jepp, det skjedde med en jente) kommer jeg til å få panikk. 

Forresten så er det fortsatt en ting som gjenstår! SIden dette er en litt mer uformell dans, egentlig mer en "kle seg ut og ha det morsomt" dans, så har den et tema. Dette året er det "I'm going to Disney land" og det er meningen at vi skal kle oss deretter. Det vil si at jeg må tenke ut noe som vi kan kle oss ut som. DIsney figurerer. Noen ideer?





Antakeligvis den største tv-begivenheten i USA i løpet av året. Hundre millioner Amerikanere følger med når de to beste lagene i NFL møtes i den intense finalen der vinnerne blir helter for ett år. Det arrangeres fotball-fester overalt i nabolagene, og mennesker hamstrer øl og nachos. Reklamesnuttene som vises koster 3.5 millioner dollar for halvminuttet og er lagetspesielt for denne annledningen. Hele Amerika står så og si stille i de fire timene det varer. Unntatt i mitt hus. Jeg synes det nesten er litt komisk at min vertsfamilie ikke kunne brydd seg mindre om Super bowl finalen. Vi så de første 5 minuttene før kanalen ble byttet om og folk forlot tv-rommet. Og jeg som trodde at å få med seg finalen var like essensielt som å puste for alle amerikanere. Så det ble ikke den stor fotball søndagen for min del. Har ikke noe i mot det egentlig. Jeg fikk sett høydepunktene i reprise senere samme kveld, og selvfølgelig også pause nummeret til Madonna. Noen andre som fikk med seg at hun var farlig nære å falle ned fra trappene på et tidspunkt? 

I stedet for å sitte benket foran tv'en i uendelig mange timer og se mer reklame enn fotball, gikk jeg ut og nøt frisk lut og solstråler med Cassidy. Hun kjøpte seg et skateboard for et par uker siden, og i dag hadde jeg bestemt meg for at det skulle jeg prøve. Jeg er utrolig glad for at ingenting ble fanget på film, for jeg tror virkelig ikke det går ann å være mer klønete på et skateboard enn det jeg var. Jeg kjørte nesten inn i biler, klarte ikke å stå med begge beina på brettet samtidig, klarte ikke å rette ut knærne eller å slutte og se ut som en flaksende fugl ved å ta hendene inn til siden. Det er et mirakel at jeg kom meg til og fra WalMart i god behold. 




Hei alle sammen! Har vært dårlig med blogging denne uken fordi jeg rett og slett ikke har hatt noe å skrive om. Tid og energi har det også vært en mangel på. Jeg kunne sikkert ha vært her inne hver dag bare for å oppdatere og skrive om det samme gamle bare med ulik setningsstruktur, men det ser jeg ikke helt poenget med. Venter heller til jeg faktisk har opplevd noe og har noe å dele med dere.

Sånn som i dag for eksempel. Dagen begynte med en (fra min side) lenge etterlengtet Skype samtale med familien. Tror ikke jeg skal prøve å klare meg to uker uten å i det minste snakke med dem i fem minutter igjen. TIl slutt så blir det eneste du tenker på at nå kommer snart helgen slik at du kan prate med dem igjen. Etter det dro jeg på et Academic Decathalon der Mountain View deltok. Det var ikke helt umotivert at jeg dro dit og satt i halvannen time og hørte på umulige spørsmål om verdens historie og ideologier; læreren min gir oss 3% ekstra credit på karakterkortet. Ettersom karakterene deles ut etter prosent, så har de poengene ganske mye å si. Det er vel verdt å møte opp og sitte i en gymsal halvannen time hvertfall. Pluss at det var interessant å se en slik konkurranse som ofte utspiller seg i filmre og amerikanske High Schools. Det var dessverre ingen kule buzzere, en-mot-en konkurranser eller en stor fin sal. Det var heller en powerpoint med spørsmål, ti ulike elever med score papirer og en litt sliten gymsal. Vel, fortsatt interessant å ha sett det. Skolen min vant med ett poeng. Selvfølgelig. Noe annet en seier på Mountain View er ikke akseptert.

En sykkeltur til WalMart og to filmer senere, dro jeg på mini golf med vertsfamilien min. Har aldri sett en så avansert og nøye gjennomtenkt minigolf bane før. For det første så var selve banen plettfri; ingen humper, "dead spots" eller fleker uten gress. Dekorasjonene rundt banene er en historie i seg selv. Ikke rart en av de ansatte gikk rundt på banen og bra om å få se på poengkortene våre for å forsikre seg om at ingen spilte mer enn de hadde betalt for. Det var virkelig helt utrolig hvor mye de hadde lagt ned i å pynte opp området rundt. Vi snakker fontene, bekker, fosser, små landsbyer og slott. Jeg hadde iPoden min i lommen, så jeg fikk filmet en liten amatør film til dere. Filmen er ikke av top kvalitet, så dere får bare tro meg når jeg forteller om hvor kult det var. En koslig kveld med en veldig koslig vertsfamilie. 





Her kan du skrive om deg selv eller hva du vil.

Legg meg til som venn


ARKIV

· April 2012 · Mars 2012 · Februar 2012 · Januar 2012 · Desember 2011 · November 2011 · Oktober 2011 · September 2011 · August 2011 · Juli 2011 · Juni 2011 · Mai 2011


KATEGORIER

· Blogg

LINKER

· blogg.no · Få din egen blogg!

DESIGN

Designet er laget av Katrine.

hits