Hei hei! I dag hadde jeg dessverre ikke tid til skype med noen, s det fr bare utsettes til neste helg. Ettersom jeg, Isabelle og Laura hadde bestemt oss for komme oss tidlig avgrde til Tempe Marketplace, var jeg ute av dren allerede 10.30 i dag tidlig. Som vanlig var vret fantastisk fint med 25 varmegrader og sol, s det passet perfekt vandre rundt p et utendrs kjpesenter.

Du merker ikke hvor stor pris du setter p det kjente og kjre norskefr du har vrt borte fra det i et halvt r. I dag gikk vi helt berserk inne p butikken World Market som vi fant ut at solgte litt av vhert fra overalt i verden. Jeg har aldri vrt s glad for se pakker med knekkebrd i en butikkhylle fr! Ikke bare det, men Marie kjeks og kinder sjokolader hadde de ogs. Made our day!

Hver eneste gang jeg er p Tempe Marketplace er jeg ndt til g innom smoothie butikken de har der og kjpe den beste melon smoothien jeg noen sinne har smakt. Denne gangen fikk jeg og Laura en spesiell og gratis "wheatgrass shot" etter smoothien for at de kunne ta bilde av oss og legge det ut p hjemmesiden sin. Litt kjendis i USA da! Den skulle visst inneholde like mye nring som 2 lb med grnnsaker, men da spiser ejg heller grnnsakene. Jeg har hostet opp gressmak i flere timer n. Det var alts det mest grusomme jeg noensinne har smakt. Forestill deg tygge p en neve med gress bare i flytende form, s er du veldig nrme det jeg ble bedt om svelge. Komisk nok valgte de ikke legge ut etterbildet p hjemmesiden sin der jeg skal grimaser som jeg ikke visste gikk ann lage en gang.


N skal jeg stupe i sengs fr jeg vkner opp i morgen for feire at det er 6 mneder siden jeg satte beina mine p amerikansk jord. Ha en fin dag!






Dagene har gtt i ett i det siste med skole, venninner og svmming. Jeg har ikke overskudd til gjre noe annet enn fullfre leksene mine nr jeg kommer hjem fra svmmektene. For vre rlig s er det ikke alltid jeg fullfrer dem heller siden jeg kjemper en hard kamp mot tunge yenlokk og en hjerne som skriker etter svn. Det er er en kamp jeg alltid taper. Ut i fra den beskrivelsen hres det kanskje ut som om jeg har noe imot det, men strengt tat er det helt motsatt. Jeg fler endelig at jeg har en normal og balansert hverdag som bestr av et sosialliv og fysisk aktivitet; de to tingene jeg savnet veldig for ikke s altfor lenge siden.

P torsdag kveld bestemte vertsmor og far seg plutselig for ta en spontan tur til Utah for beske snnen deres. Derfor var jeg og Cassidy alene hjemme helt frem til i dag. Jeg s ikke s mye til henne dessverre ettersom hun i gr kveld hadde hele basketballaget over for overnatte, og i dag var jeg ute heledagen med Isabelle. Jeg kunne ha hengt med henne og baksetvennene hennes, men de bestemte seg for se p en skrekkfilm. Er det noe jeg virelig ikke klarer se, s er det skrekkfilmer. Hun fikk overtalt meg til se p The Ring for noen uker tilbake, og jeg tror fortsatt at det kommer til hoppe en person ut av tv'en hver gang jeg skrur den p. Fantasien min lper rett og slett lpsk etter ha sett skrekkfilmer, og ettersom jeg setter pris p en god natts svn s holder jeg meg unna dem.

I dag syklet jeg bort til Isabelle p morningen, og var ikke hjemme igjen fr etter at mrket hadde lagt seg over den flate, store byen Mesa. Vi gikk og gikk ute i den perfekte varmen og under den latterlige bl himmelen i en times tid fr vi endte opp i en Frozen Yoghurt butikk og satte oss ned en liten stund. Etter det gjorde vi noe som man ikke kan unng gjre nr man er i USA; dra til en neglsalong. Det er egentlig toppen av latskap ikke lakke neglene sine selv, men det er bare s utrolig avslappende. Det skal absolutt ikke undervurderes sitte i store lrstoler med innebygget massasjeapparat mens fttene dine er plassert i et varmt bad. Aaaah. Livet i Amerika dere.



Vi vandret ogs rundt i en amerikansk matvarebutikk bare for se p alt det rare som de selger der. Jeg ble rent sjokkert da en dame frst kom opp til meg og lurte p om det var norsk jeg snakket. Hun hadde nemlig bodd i Norge i et r og hadde da lrt seg og snakke norsk. Utrolig kult! Jeg spurte henne hva det rareste hun hadde spist i Norge var, ettersom det er et sprsml jeg ofte fr fra amerikanere, og hun svarte hval- og reinsdyrkjtt. Kan si meg enig i at det kan oppfattes som litt spesielt. Like etterp skriker Isabelle, svensken som elsker Norge og norsk kultur, et gledeshyl og peker mot hyllen med hudkremer.


Dette har ihvertfall aldri jeg sett fr. Noe annet som er nytt er mten de selger sminke her i Amerika. De har ikke butikker som for eksempel Vita. Her henger de alt opp p hyllene i matvarebutikken. Rart.


S der har dere mitt halvvellykede forsk p oppsummere de siste dagene i livet mitt for dere. N skal jeg sove fordi jeg m tidlig opp i dag. Nok en dag med ne eventyr med Isabelle og Laura. Gleder meg!




Tok noen snikbilder med iPoden min p vei til lunsjen med Marije i dag. Vognene med grnt tak som folk str i lange ker foran, selger bare usunn mat som pizza, cookies, muffins, chips og sjokolade. Men det er s billig at de fleste ender opp med kjpe mat der, uansett hvor usunt det er, dersom man har glemt penger for eksempel.






Fullfrte mitt aller frste prosjekt i jewelry klassen i dag! Har aldri vrt s stolt over ha laget noe s stygt. Det er rett og slett bare et veldig tilfeldig prosjekt der jeg har slengt p alt som, i flge kriteriene, mtte vre med. Er ikke et veldig bruksvennlig prosjekt heller da det egentlig ikke kan brukes som noe annet enn et alternativt bokmerke dersom alle penner, linjaler, viskelr ogs videre er utenfor rekkevidde. Men jeg lrte meg i hvertfall hvordan man smelter metaller og monterer smykker sammen, s n kan vi begynne p de morsomme tingene!

Lreren min i jewelry er veldig morsom, og ogs utrolig interessert i hre hva vi utvekslingselever har fortelle. I dag, ettersom jeg ble fort ferdig med prosjektet mitt, lurte han p hvoran skolesystemet var i Norge. Da jeg fortalte at vi ikke tilbys ta smykkedesign som et fag p skolen bestemte han seg for ta et bilde av alle prosjektene jeg lager, sende de i en mail til den norske videregende skolen min og si at noe slikt burde de ogs tilby. Haha, som om det kommer til skje. Jeg prvde fortelle han at det ikke er helt slik High School fungerer for oss, men det var ikke en veldig viktig detalj i flge han.

Ellers s merker jeg allerede at dette andre semesteret kommer til bli mye lettere enn det frste. Det er kanskje ikke s veldig rart ettersom jeg n har hatt (nesten) 6 mneder til tilpasse meg og finne min plass, men det hjelper ogs veldig at de ungdommene som gr i samme klasser som meg er mer p min alder dette semesteret. Folk er faktisk mer interessert og vennligere. Vet ikke helt hva som har skjedd, men det virker hvertfall p meg som om folk er litt mer villig til ta oss inn i varmen. Kanskje det er fordi de vet at de m gripe muligheten tl bli kjent med oss n ettersom vi snart drar hjem igjen. Eller, det er ikke s veldig snart, men for meg virker det som om det nrmer seg medstormskritt. Samtidig gr tiden ogs grusomt sakte.








Hadde en utrolig koselig dag i gr med to fantastiske jenter! Da jeg reiste hit til USA hadde jeg ikke sett for meg at de beste vennene mine her nede skulle begge komme fra Europa, men slik ble det n engang. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt til henge med andre utvekslingselever i det hele tatt, men bare skaffe meg amerikanske venner. Jeg tenkte at reise halve jorda rundt for s kommunisere med en fra nabolandet ville vre bortkastet. Jeg har n funnet ut at en god blanding er det beste ettersom amerikanske og europeiske ungdom er noks forskjellige. En annen grunn er det er som Marije (til hyre) fra Nederland fortalte meg:

"I Europa er man som en litt som en slags melon med et veldig hardt skall, men som er myk innvendig. Vennegjenger er veldig vanskelige trenge seg inn i p grunn av alle de forskjellige "klikkene", men nr man frst har kommet forbi det harde skallet har man en vennegjeng for livet. I Amerika p den andre siden, har de et mykt ytre og en hard kjerne. De er veldig interessert i f vite helt grunnleggende informasjon om deg som hvor du kommer fra, hva du heter og lignende. ta deg med i vennegjengen p den andre siden er de ikke interessert i."

Tror det er den beste beskrivelsen av hvordan amerikanske tenringer oppfrer seg som jeg har hrt.






Og endelig fant vi noen som kunne kjre oss ut p shopping, og noen som kunne hente oss. Etter mye fram og tilbake, tekstmeldinger og styr skal vi endelig dra av grde og svi av litt penger i amerikanske butikker. Yey! Kan ikke tenke meg en bedre mte tilbringe lrdagen p. Vi snakkes nr jeg er tilbake.







Kanskje det som er aller mest frustrerende ved bo her i USA er det at de ikke har noen kollektiv transport tilby. Det er grenser for hvor ofte og for hvor langt jeg skal be vertsforeldrene mine kjre meg hver gang jeg har lyst til finne p noe utenfor huset. Jeg synes det faktisk er litt ubehagelig drive sprre om skyss hele tiden. Ikke fordi de gir meg noen reaksjoner nr jeg en sjelden gang spr om det, men bare fordi det er noe med vre helt avhengig av at andre skal transportere deg rundt til en hver tid som fr deg til fle at du er til bry.

I morgen har jeg, Isabelle og Marije utrolig lyst til dra ut p shopping. Det finnes jo s utrolig mange gode shopping senteret rundt om i Mesa. Med bare en 30 minutters avstand til butikker som jeg bare kan nske at skulle vre tilgjengelige i Norge ogs, s skulle man tenke at det var drmmesituasjonen for en som er s glad i g og kikke i butikker som det jeg er. Shopping mulighetene her virker jo nesten uendelige! Men dengang ei. For selvom det er s nrme, er det ogs veldig langt unna for en som ikke fr lov til kjre bil. Derfor er det faktisk nesten litt kjipt vre s nrme, men allikevel ikke kunne utnytte seg av det. Det er rett og slett det med transport igjen. Jeg og Isabelle har brukt over en time n p finne ut av hvordan vi kan komme oss til et kjpesenter som ligger ca 20 minutter fra omrdet der vi bor. Det eneste alternativet vi har er rett og slett betale 60 dollar for en taxi. Utrolig frustrerende. Spesielt med tanke p at jeg faktisk har et gyldig frerkort her i USA n (jeg bestod nemlig frerkort testen!!!) men fortsatt s er jeg strandet.

Tror aldri det har vrt s vanskelig finne p noe i helgene fr, med s mye du faktisk vil gjre.







Da var flybilletter til Hawaii i mars bestilt. Gleder meg villt!




Jeg ble rett og slett sparket ut av svmmetreningen i dag. P en hyggelig mte, men fortsatt ble jeg like fullt kastet ut. Jeg spurte treneren min om hvordan han trodde det kom til fungere greit svmme med en forstuet finger, og han sa at det gr nok bra. Gjr kanskje litt vondt men. S tok han en kikk p hnda mi og sendte meg rett ut av svmmeanlegget og beordret meg til legen. Uff, jeg hater legekontorer. Jeg og vertsmor ble sittende p legevakten i 2 timer, bare for finne ut at jeg har forstuet fingeren. Til tross for at det ser mye verre ut enn det egentlig er siden hnden min er hoven og jeg kan telle sju blmerker, s gjr det ikke vondt i det hele tatt s jeg gjorde alt jeg kunne for unng g til legen. Men, forgjeves. Tre rntgenbilder, to timer venting og 50 dollar senere sitter jeg her med en metallgjenstand teipet fast til hnden. Kult.

Kommer til ta rundt tre dager fr jeg kan svmme igjen. Var bekymret for at jeg skulle ha brukket noe i knoken et sted en stund, noe som hadde betydd gips i mange uker. Det gr ikke ann svmme med en gips, og det skremte meg. Svmming er det jeg fyller tiden med her p en mte. Ikke p en negativ mte, jeg elsker virkelig svmmetreningene og noe m man jo ha gjre. For min del ble svmmingen det som gjr hverdagen til en normal hverdag med gjreml som f tiden til g uten sitte og stirre p klokken. Jeg var derfor sjeleglad nr legen, Dr. Summer, kom inn igjen og sa at merkelig nok kunne han ikke se noen brudd.






Eller, trist, nei egentlig ikke. Jeg bare ler av meg selv og over hvor klnete jeg kan vre noen ganger. Tipper det er en del som ikke er veldig overrasket over at jeg klarte prestere ramle p rulleskyter foran en god del mennesker. I dag er hnda gigantisk og har en ekkel gr-bl farge. Ellers gr alt bra. Klarte til og med begynne p mitt frste prosjekt i jewlery-klassen min i dag med kun en hnd. nsk meg lykke til p svmmetrening i dag med en hnd. Kan bli ganske kult!





Jeg var ndt til legge sportsteip i handlekurven i dag. Etter en kjempemorsom dag p amerikanske rulleskyter, som jeg forhpentligvis skal f vist dere bilder av senere, var jeg ndt til g innom sportsbutikken og kjpe litt fancy, bl sportsteip ettersom klnete meg klarte falle rett p rumpa og lande opp hnden min. Det var ingen som hadde lrt meg hvordan man stopper, s jeg tenkte at dersom man kjrer inn til kanten s er det vel lettere. Jeg kom meg ikke helt bort til kanten en gang fr beina mine forsvant under meg og jeg l p ryggen p skytebanen foran et par hundre mennesker. Ehehe... Jeg endte desverre opp med noe jeg mistenker er en forstuet venstre peke- og langefinger. Pluss at jeg fikk et blmerke inne i hnda. Flinke meg da. Kommer ikke til g til legen eller noe, siden det er et ordentlig herk her i USA. S mye papirarbeid, forsikringer, penger og styr. Tar heller og bare teiper opp fingrene mine selv i et par uker da.




Jeg ramlet ut av senga i dag etter ha trykket p iPod knappen i halvsvne og sett klokkeslettet 11.59 lyse opp. Ikke nok med at jeg hadde oversovet meg grundig, men jeg trodde ogs at det var mandag i dag og at kjrelreren min kom til banke p dren om bare noe f minutter. I morgen skal jeg nemlig ta frerkort testen etter at vertsmor ringte inn til selskapet som jeg tar kjretier gjennom og klaget p at de prver lure mer penger ut av meg siden jeg er utenlandsk og en jente. Koslige folk.

Grunnen til at jeg sov s lenge i dag var at jeg satt oppe til klokken to i gr kveld med vertsster og s p verdens mest creepy film "Coraline". Tror aldri jeg har sett en s skummel animert film fr, men den var s god at jeg nesten har lyst til se den igjen. Tidligere samme kveld var jeg borte hos Abbeney som er en av mine beste venner her nede. Hun, og vertsforeldrene mine, har prvd hele uken overtale meg til sprre noen til Sadies som er den neste dansen som skolen arrangerer. Det er ikke en formel dans som de andre er, men en morsom dans der man prver bruke minst mulig penger og kler seg ut eller noe snt. Er rlig talt ikke helt sikker p hva det er jeg har sagt ja til enda.

S som dere kanskje skjnte s endte jeg opp med sprre en av Abbeney sine beste venner som satt ved samme lunsjbord som meg samme semester. Det som er stress er t her i Mesa gr det ikke bare ann sprre personen direkte. Neida, man skal vre s kreativ som mulig. Jeg tok rett og slett bare den frste og beste ideen jeg fant p internettet. Jeg og Abby knt fast en hyssing til dren hans fr vi gikk et stykke bort fra huset, la ned hyssingen oppe p denne plakaten og gjemte navnet mitt i midten av hyssingballen. Komplisert; ja. Gy; veldig. Amerikansk; helt klart.






Man kan jo ikke ha vrt i USA et helt r uten ha sett en eneste live basketball- eller amerikansk fotballkamp. I mitt tillfelle har det s langt bare blitt frstnevnte, og det var veldig kult oppleve. Selve kampen klarte jeg ikke leve meg s veldig inn i ettersom basketball og meg ikke gr veldig godt sammen. Sist gang jeg rrte en baksetball endte jeg jo opp med et bltt, hovent ye. Er ikke akkurat da man blir kjempeengasjert og verdens strste fan av den sporten. Det var bare det faktisk sitte inne i en amerikansk arena, med overivrige, nachospisende, blodfans som var utrolig kult. Var blant annet enn dame som satt bak meg som godt kunne ha fungert som en assistent trener. S hyt som hun skrek fra tribunen, er jeg sikker p at alle spillerne p laget hrte henne ute p banen til en hver tid.

Kampbilletten var en av de mange ekstremt koslige og uventede julegavene jeg fikk av vertsfamilien. Arizona State University er det colleget som flest et tilhengere av i den delen av Arizona der jeg bor. Rivalen og nabocolleget er University of Arizona. Selvflgelig var basketballkampen mellom de to lagene. Siden vertssster spiller basketball og er snn passe fan, klarte jeg plukke opp et par begrep og faktisk bli litt engasjert mot slutten av kampen. Det var hvertfall veldig kult ha vrt der.

Det som ikke var fullt s kult var at jeg er ganske sikker p at kjrelreren min, en mann av ordentlig amerikansk strrelse, var sikkerhetsvakten. Det er han som sitter i lilla jakke bak cheerleaderne som lignet skremmende mye. Det er nesten utenkelig at det ikke var han. Bare det at han var plassert med god utsikt til cheerleaderne hele tiden var ekstremt ukomfortabel med tanke p at min neste kjretime var kun noen dager senere. Da vet jeg hva du gjr p fritiden nr du ikke underviser tenringer i trafikkreglene. Ja, kjrelreren min ser ufattelig skummel ut og vre innesperret i en bil i tre timer er ikke akkurat en drmmesituasjon. Ikke bare det, men jeg fr jo s vidt plass i bilen! Jeg har hatt litt brk med frerskolen i det siste, men i dag ordnet vertsmor opp. Kan fortelle mer senere hvis jeg husker det. Avsporing. Tilbake til kampen.







For det frste s har jeg hatt en mye bedre dag i dag til alle de som lurer. Det tar nok bare litt tid fr frustrasjonen og flelsen av starte p nytt nok en gang gr over. Nytt semester-mange forandringer.

Men fr jeg begynte p High School igjen s dro jeg og vertsfamilien til Flagstaff, en by ca tre timer unna Mesa, for st p snowboard. Vertsssteren min Cassidy hadde aldri i hele sitt liv hatt ski p bena, men var fast bestemt p at hun skulle st p snowboard. Hun kunne jo st p skateboard, og hvor stor kunne forskjellen egentlig vre? Vel, haha, hun fant fort at at snowboard slettes ikke var s lett som det ser ut. Jeg prvde s godt jeg kunne lre henne de helt elementre triksene som hvordan man kommer seg opp etter et fall for eksempel. Det var nok veldig frustrerende tenke at det kom til bli lett for s falle hver eneste meter og bruke fem minutter p komme seg opp igjen. Kan ikke si jeg ikke advarte henne mot at det var vanskelig, men hun var sta og fikk det faktisk til veldig bra p slutten av dagen. Hun kom seg fint ned bakkene med bare ett til to fall. Flink!

Disse bildene er det vertsmoren min som har tatt, og jeg lo godt da jeg s de p facebook i gr kveld. For det frste s har jeg jo ikke noe som en gang ligner p vinter-ty i klesskapet mitt, s derfor var det beste alternative jeg fant til slalmbukser; joggebukser. Etter ha sett dette bildet skjnner jeg godt hvorfor jeg aldri har sett og heller ikke s noen andre som gikk rundt med joggebukser i skibakken.

Lekkert!

For det andre s var jeg jo s ekstremt fornyd p alle bildene. Tror jeg hadde ftt krampe i munnvikene dersom jeg skulle ha smilt noe mer enn det jeg gjorde.

Jeg er s flink til uttrykke min glede og takknemlighet ovenfor vertsfamilien som tok meg med til en skibakke slik at det skulle fles litt som vinter her i Arizona ogs. Blir nesten litt trist over hvor trist jeg ser ut. Men jeg var veldig glad den dagen alts, og smilte masse. Det bare kommer ikke s veldig godt frem p bildene. Dagen var kjempefin og jeg hadde det veldig gy, selvom deres versjon av stolheiser fortsatt gir meg gsehud. Det var bokstaveligtalt to stoler med en stang festet til en waier. Ingen som helst sikring. Ingen bensttte. Bare deg, og to stoler 10 meter oppe i luften. Grss og gru.




Av og til har jeg bare lyst til sette meg p frste flyet hjem. I dag er en slik dag.

Jeg m ha sttt opp p feil fot i dag morges, for det fles ikke ut som om noen ting har gtt riktig. Har bare lyst til legge meg og sove, vkne i morgen og finne ut at det er dagen jeg drar hjem. Nr jeg kjeder meg pleier jeg forestille meg hvordan det hadde vrt tilfeldigvis vandre inn i det norske klasserommet mitt i morgen. Hvordan hadde folk reagert? Hva hadde de sagt? Hvordan hadde jeg flt det hvis jeg dro fra mitt amerikanske liv i morgen s fort solen stod opp? I stedet for flge med i historie timen, er det snne scenarioer jeg kan skape i hodet mitt. Det fr meg til smile selv p dager som dette.

Januar er rett og slett bare en tff mned. Samtidig som jeg fler at jeg har s kort tid igjen her i USA, s er det som om tiden str stille. Det er s utrolig frusterende vite om alt det som venter meg om bare et par mneder nr det virker som dagene ikke gr forbi i det hele tatt. Det fles som om det er det samme antallet dager til familien kommer og til hjemreise i dag som det var for to uker siden. Jeg fler meg rett og slett litt fanget. Fanget i tiden. Fanget i USA. Hvis jeg var en fugl...




Jeg har bare sittet inne i hele dag og kjedet meg noe grusomt. Hadde egentlig aldri trodd at det kunne g ann nr man er i USA, men uten bil og p et halv vellykket oppdrag om kutte ned p pengebruken, har jeg lrt at det er fullt mulig kjede seg like mye her som hjemme i lille Norge. Forskjellen derimot er at siden det fortsatt er rundt 20 varmegrader og strlende sol i Mesa s gr det ann ta sykkelen fatt og trkke opp til nrmeste starbucks for gjre lrdagen litt mer innholdsrik. S n sitter jeg utendrs og nyter de siste solstrlene mens jeg sluker en frappuchino. Kanskje ikke s dumt kjede seg i USA allikevel?




Jeg hadde tidenes mest grusomme start p et nytt skolehalvr p onsdag. Siden jeg ikke har en vekkerklokke, s bruker jeg bare iPoden sin alarm funksjon. Jeg hadde stilt den og greier, og den l p en pute p en stol ved siden av sengen min (i mangel p nattbord). Med andre ords var alt klart for vkne opp, tenke at jeg gjerne skulle ha sovet litt lenger, tenke at noe mer enn 5 minutter til kan jeg ikke tillate meg, for s st opp ti minutter senere og ta alt med ro. I stedet fikk jeg banking p dren og vertsmor som forsiktig sier; "Andrea, are you awake?". Sren! Jeg hadde helt glemt skru p lyden p iPoden, og en lydls alarm vekker ikke meg om morningen. Derfor fikk jeg en halvtime p meg til gjre meg i stand. Takk og lov for at jeg bestemte meg for dusje kvelden i forveien!

P skolen har jeg nesten en helt lik timeplan dette semesteret som forrige semester. Det er veldig vanlig at folk bytter kurs halvveis ut i ret da noen faktisk ikke varer lenger enn nettopp ett semester. Jeg fikk tryglet meg til bytte ut den amerikanske litteratur klassen som rdgiveren min mente skulle vre s interessant for meg ta (blh) med noe mye mer spennende uten lekser; jewlery. S hver eneste dag i 60 minutter skal jeg sitte og mekke sammen smykker av slv og kobber. Vi skal lage nkkelring, armbnd, tre ringer, et smykkeanheng og et valgfritt prosjekt fr slutten av skoleret. Jeg gleder meg masse, for den klassen er jo som skapt for meg!

Ellers s er klassene veldig merkelige dette semesteret selvom jeg har de samme lrerne til det samme tidspunktet som i fjor. Det er nemlig det at halvparten av elevene er blitt byttet ut med nye fjes. Nr jeg endleig hadde vendt meg til ha 5 forskjellige klasser med forskjellige ansikter forrige semester, s slenger de halvparten vekk og erstatter dem med nye mennesker! P tide tilpasse seg igjen tenker jeg... Blir visst mye av det i lpet av et slikt r. S, det betyr egentlig ikke noe at jeg har samme timeplan, for alt er annerledes uansett. Ikke bare det, men n har de byttet om p lunsjen min ogs slik at jeg m finne meg et nytt lunsjbord sitte ved. Great. Jeg virkelig hater lunsjen her p skolen fordi jeg rett og slett ikke aner hvor jeg skal sitte. De jeg kjenner aller best har alle en annen lunsjtime en meg. Just my luck. Men, jeg klarte da finne meg et bord i fjor uten kjenne mer enn to personer p hele skolen, s det skal nok g igjen. No worries.





Jeg har vrt p en skalt "hike" to ganger her i Arizona, og utrolig nok har jeg blitt tatt med til det samme stedet begge gangene. Frste nyttrsdag dro alle vi utvekslingselevene til skalte Wind Cave Tunnel Mountain for g p en fottur i et par timer. Vi brukte lang tid opp til hulene fordi vi hele tiden stoppet for ta bilde av de "fine" kaktusene og phoenix som kan skimtes i horisonten. Det er tydeligvis vinden som har gravd ut hulene i fjellveggen, og derav navnet.

VI skulle egentlig bare g i et par timer, men da vi frst var ved hulene bestemte vi oss for like s gjerne g helt opp til toppen. Terrenget var ikke like vennlig lenger, s vi brukte nesten en time til helt opp til toppen. En del klatring ble det ogs. Men det var verdt det, for utsikten fra toppen var helt fantastisk. Jeg kunne sittet der oppe en hel dag bare se utover. Og man kan se langt! Det stopper ikke fordi et fjell eller noe lignende sperrer utsikten videre, neida. Du ser s langt som yet kan se rett og slett. Det var utrolig kult. Det var dessverre bare halvparten av oss som fortsatte helt opp, noe som gjorde at de andre mtte vente p oss i et par timer. Opsi!




Godt nyttr alle sammen! Her har det gtt i ett siden i fjor (hahaha) s jeg har ikke hatt tid til f delt noe av det jeg har opplevd i det siste med dere.

Nyttrsaften inviterte Laura meg til vre med p hennes fest for utvekslingselevene fra hennes organisasjon. To andre utvekslingselever fra Mountain View, Isabelle og Marije, ble ogs med. Jeg kjenenr jo Isabelle veldig godt fra fr, men n ble jeg bedre kjent med jenta fra Nederland ogs. Neste r har jeg samme lunsj som henne, s jeg kommer nok til sitte ved hennes lunsjbord. Veldig koslig jente hvertfall. P festen var det utrolig nok ikke to elever som var fra samme land. Derfor var det totalt 14 forskjellige nasjonaliteter repsresentert og samlet under ett og samme tak for feire det nye ret. Det var utvekslingselever fra Bulgaria, Bolivia, Japan, Sveits, Kina, Pakistan og flere andre land. Det var langt fra hva jeg ser p som en normal samling av mennesker til en nyttrsfeiring, men det var utrolig kult med noe annerledes.

Samtalene gikk for det meste i hvordan ret i USA har vrt s langt, hvordan hjemlandet er, om man trives hos vertsfamilien og andre ting som bare utvekslingselever kan prate om. Jeg tror ikke noen andre kan forst hva det er vi prater om og hva som ligger bak det med mindre man selv har vrt eller er en utvekslingselev. Til min og Isabelles store glede spiste vi svenske kjttboller til middag! Koordinatoren til Laura er en utrolig koslig dame som fikset bde middag og lokale til festen. I tillegg til kjttboller hadde hun kjprt inn masse pizza, brus og godteri. Vi spiste fr vi s p tv-sendingen fra New York. Ufattelig nok klarte vi akkurat g glipp av at den store lyskulen ble sluppet fra himmelen, men vi fikk med oss de siste 10 sekundene i hvertfall. Siden det er en 2 timers tidsforskjell mellom New Yoek og Arizona, s hadde vi fortsatt litt tid sl ihjel fr det var nyttr her ogs. Den tiden fylte vi med se p filmen Black Swan. Kvelden var veldig koslig, selvom jeg gjerne skulle vrt hjemme og feriet med vennene mine ogs.












Her kan du skrive om deg selv eller hva du vil.

Legg meg til som venn


ARKIV

April 2012 Mars 2012 Februar 2012 Januar 2012 Desember 2011 November 2011 Oktober 2011 September 2011 August 2011 Juli 2011 Juni 2011 Mai 2011


KATEGORIER

Blogg

LINKER

blogg.no F din egen blogg!

DESIGN

Designet er laget av Katrine.

hits