Da vi fikk tilsendt programmet for turen la jeg merke til at besøket til Pearl Harbor var helt mot slutten av oppholdet. Jeg ble derfor litt satt ut over hvor fort tiden hadde gått da dagen for å dra på en utflukt dit var kommet. Jeg gledet meg, samtidig som det var forferdelig trist både på grunn av stedet vi skulle besøke og hvor kort tid vi hadde igjen. For å ha nok tid til andre aktiviteter senere på dagen, var vi nødt til å være på bussen klokken 7.00 om morningen. Det var ikke akkurat populært, men vel verdt det.

Det første vi gjorde var å gå ombord i U.S.S Missouri der vi fikk en omvisning rundt om på båten. For de som ikke visste det så er denne båten så betydningsfull fordi det var på et av dekkene at Japan overga seg og skrev under på papirene som bekreftet dette da båten lå bundet til havnen i Tokyo. Ganske spesielt å vandre rundt på akkurat den båten og tenke på alle de som hadde gått der før oss.









Det som var spesielt med vår lille guidede tur rundt på skipet, var at vi fikk lov til å gå inn i et av kontrollrommene og se. Det var ganske kult, spesielt å høre dem fortele historier om hvordan det blåe lyset hindret dem i å bli oppdaget av fienden fordi det ikke reiser over like lange avstander som hvitt lys. En annen kul ting var at noen av de som jobbet inne i dette knøttlille rommet skrev baklengs hver eneste dag på pleksiglass-tavlene slik at alle de andre kunne lese dagens strateger. Merkelig.



Mens vi var der utførte vi også litt frivillig arbeid. Lederne våre sa at de virkelig satte pris på at vi kunne med å vedlikeholde båten ved å gjøre rent dekkene. Jeg føler at vi la igjen mer strå med feiekostene våre enn vi feide opp sand, men så lenge de synes det var til stor hjelp så kan jeg smile.

Vi avsluttet med å besøke minnesmarkeringen og vrakrestene etter U.S.S Arizona som sank i slaget ved Pearl Harbor. Det var et utrolig følelsesladet sted og jeg så flere besøkende som felte et par tårer mens de vandret rundt og mintes de døde som fortsatt ligger begravet i ruinene av skipet. Likene ble nemlig aldri hentet opp, og de 32 som overlevde angrepet kommer en dag til å bli senket ned i skipet sammen med sine medkamerater. 




Trail of Tears. De fjernet aldri den store oljetanke som sank med skipet. I stedetfor lekker den litt olje hver eneste dag og har fått kallenavnet sitt siden det ser ut som tåredråper på vannoverflaten. Den mengden som renner ut hver dag er ikke skadelig for miljøet. Det hadde faktisk vært verre om de hadde fjernet hele tanken, så derfor kommer den til å fortsette å lekke i en ubestemt tid fremover. De antar at det er mellom 3000 og 5000 gallons med olje igjen. 









  1 kommentarer på "PEARL HARBOR"

Stephanie
jeg likte den oljeflekken
20.03.2012, 14:10


Legg igjen en kommentar:

Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:


Dette designet er laget av http://katrineaastorp.blogg.no

Her kan du skrive om deg selv eller hva du vil.

Legg meg til som venn


ARKIV

· April 2012 · Mars 2012 · Februar 2012 · Januar 2012 · Desember 2011 · November 2011 · Oktober 2011 · September 2011 · August 2011 · Juli 2011 · Juni 2011 · Mai 2011


KATEGORIER

· Blogg

LINKER

· blogg.no · Få din egen blogg!

DESIGN


Designet er laget av Katrine.

hits