I dag er dagen jeg har fryktet og ventet utålmodig på i lang tid endelig her. I dag skal jeg reise hjem igjen til mitt kjære Norge! Jeg har egentlig unngått å ta farvel med mange av vennene mine her nede da det er vanskelig nok å dra som det er. Jeg kommer til å savne så mye mer enn jeg noengang trodde var mulig. Svømmetreninger utendørs i 35 varmegrader, lesing ute på basketballbanen mens solen steker, kjøreturer til Wal Mart med Cassidy, løpeturer langs kanalen med alle fiskene (som man kan se igjen nå, Hanna), å synge av full ghals mens vi kjører bort til ZoYos på onsdager i pysjamaser for å få halv pris, og så mye mer at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg gleder meg altfor mye til å komme hjem igjen, smatidig som jeg gruer meg like mye til å dra.

Jeg har brukt store deler av dagen i dag på å pakke de siste ti månedene av livet mitt ned i to store koferter. Det viste seg å ikke være en lett oppgave, og etterhvert ga jeg nesten litt opp. Får våkne opp tidligere og gjøre det ferdig.



Vel, med dette sier jeg vel egentlig farvel. Dette var en blogg jeg bare skulle ha for å dele alt det jeg opplevde i USA med familie og venner, og nå som det går mot slutten gjelder det samme for denne bloggen. Tusen takk til alle (les: Stephanie) som har kommentert (Stephanie) og fulgt med på hvert eneste innlegg (Stephanie). Det har brakt mange smil i både tunge og gode tider.

Vi sees veldig snart!










































Det er først nå at jeg har fått somlet meg til å ta med kameraet og ta bilder av Mountain View, nå som jeg aldri skal tilbake på denne skolen. Jaja, det gir dere ihvertfall et lite inntrykk av hvor det er jeg har tilbrakt de siste ti månedene. Jeg kan fortsatt ikke tro at det snart tar slutt, og at jeg bare har to dager igjen. Det blir litt dårlig med oppdateringer, ettersom jeg har viktigere ting å bruke tiden på enn å sitte foran pcen. jeg lover at jeg skal fortelle dere masse når jeg lander i Oslo om bare 58 timer. Wow, det er ikke lenge til.














 







Nå er jeg offisielt uteksaminert fra en Amerikansk High School, og sommerferien kan begynne!





I dag var den siste skoledagen jeg noengang kommer til å tilbringe på en amerikansk high school, og snakk om å fylle hodet med informasjon helt til siste slutt. Bare i dag hadde jeg finals i matte, kjemi, fysikk og kortimen. Det er bare prøver som varer i 1 time og 15 minutter, men de bestemmer tjue prosent av karakteren din. Sååå, var nødt til å lese igår kveld.

Det var utrolig rart å forlate skolen etter endt skoledag, for på en måte tenker en del av meg at jeg snart skal tilbake sit selvom jeg godt vet at det ikke er sant. Det virket ikke som et endelig farvell med mange av mine nye venner her nede, selvom jeg vet at sjansen er stor for at vi aldri treffes igjen.

Som om ikke det var trist nok, sp fant jeg ut st det var den siste svømmetreningen før sommeren i dag, og med det også den siste svømmetreningen med MAC svømmeklubb noensinne for meg. Det var utrolig rart å tenke at nå skal jeg aldri mer svømme i det bassenget igjen, eller ha trener Glen Coco til å stå på siden av bassenget med koppen sin som rommer to liter med brus som han tømmer i løpet av treningen innimellom forklaringer av drills.

Var liksom ikke forberedt på at alt skulle slutte så brått. Føler at jeg ikke har hatt noen tid til å forberede meg på en måte, samtidig som jeg har hatt de siste ni månedene til akkurat det.

Nå må jeg legge meg. Skal opp klokken 6;00 i morgen for å ha graduation rehersal, og så et det graduation på kvelden. Tiden flyr!













I dag var den aller siste hele skoledagen jeg hadde på Mountain View High School Det var siste gangen jeg hadde lunsj på en amerikansk skole, siste gangen jeg hadde en amerikansk historie time, siste gangen jeg hadde en kjemi time og sist men ikke minst så var det siste gang jeg hadde jewelry, antakeligvis for alltid. Jeg virkelig elsket den klassen! Å bare kunne sitte i min egen lille verden og lage smykker i en time hver dag, passer meg helt perfekt! Fikk utrettet en del også, så jeg kommer hjem med fem sølvringer, en kobber nøkkelring og et sølvsmykke.

Det er rart, for på en måte har jeg ventet på denne dagen så utrolig lenge, samtidig som en del av meg ikke ville at den skulle komme. At skoleåret nærmer seg slutten betyr jo at det gjør også mitt fantastiske utvekslingsår.  I morgen har jeg bre skole frem til halv ett, og så er det graduation allerede nå på torsdag. Bare en uke etter det skal jeg stå med koffertene pakket på Sky Harbor flyplass å være klar til avreise hjem igjen til Norge. Jeg har så blanede følelser! Gleder meg selvfølgelig masse til å komme hjem igjen, men da jeg reiste fra Norge var det "Ha det kult, vi sees om 10 måneder". Nå aner jeg ikke når eller jeg om i det hele tatt kommer til å ha mulighet for å reise tilbake hit en gang og treffe igjen mange av de som har gjort året mitt så fint som det ble til slutt. Det er noe helt annet å si hade når du ikke vet hvor lenge det er til du kan si hei igjen.

Vel, jeg har fortsatt en uke og to dager igjen så kan fortsatt rekke mye. Ses snart! 




Håper at konfirmasjonsdagen din ble alt du håpet på, og enda mer. Du så kjempefin ut i bunaden din, og jeg var kjempestolt over deg. Jeg var veldig glad for at jeg ihvertfall kunne bli med via skype! Ble bedre enn jeg kunne ha håpet på; jeg fikk jo med meg det aller meste! Med unntak av maten og kakene selvfølgelig, som folk var flinke til å vise til kameraet, haha! Takk til alle som kom bort for å snakke med meg i løpet av kvelden også. Det var kjempekoslig å se alle sammen igjen, også gleder jeg meg til neste gang når det ikke lenger er en pc-skjerm som skiller meg fra familien.

Nok en gang, gratulerer med konfirmasjonsdagen, Eline, og velkommen inn i de voksnes rekker...
Haha, not! Du er fortsatt liten, lillesøster ;)

Glad i deg!  




Image and video hosting by TinyPic

Eller, jeg vant ikke, men tok en fjerde plass i et eller annet art show som skolen deltok i. Det var en av nøkkelringene som jeg har laget i jewelry klassen som vant, så nå får jeg 30 dollar og et bilde på smykkeskapene på skolen. Ikke nok med det, men siden jeg drar om bare et par korte uker, ville jewelry læreren min gi meg en skolering som et minne fra tiden min på Mountain View. Ble som en slags ekstra premie for fjerde plassen min. Jeg er utrolig glad for den, mest fordi den er lett å ta med seg hjem som et minne. 




  
'

Hei! Håper dere alle hadde en kjempefin 17. mai! Ble ikke noe storslått fering her, annet enn at Isabelle, Cassidy og jeg kjøpte med oss is og jordbær som vi spiste til vi ble kvalme etter skolen. Så det var så nærme en feiring som man kunne komme her, tror jeg.

På tirsdag kveld hadde jeg endelig fremføring av Broadway konserten vår. Vi hadde to forestillinger den kvelden, med 3 timers ventetid mellom hver opptreden vårt kor hadde. Men det var kjempegøy, så litt ventetid gjorde meg ikke så mye. Det var en fullsatt sal under begge showene, og jeg har hørt mange positive tilbakemeldinger fra venner og vertsfamilie som var og så på. Under den første forestillingen klarte jeg nesten å falle da jeg plutselig måtte stå på ett ben i de skjeveste høyhelte skoene jeg noengang har satt bena mine i. Reddet meg (utrolig nok med tanke på min klønete historie) i siste liten og tror jeg klarte å dekke over det. Eller, det forteller jeg meg selv i hvertfall.

Jeg hadde litt tid etter at showet var ferdig også, så jeg dro på Sonic med Katelyn, RIlley, Hollie, broren til Katelyn og to av hans venner. De har virkelig de beste milkshakene i området, så det ble dagens middag for meg. Velkommen til Amerika! Neida, spiser vanligvis middag, men jeg var på skolen fra klokken 1600-2200 og fikk ikke lov til å dra for å kjøpe noe å spise før etter at vi var ferdig med alle fremføringer... Det skjedde ikke før klokken var blitt halv ni, og da var det litt for sent for en ordentlig middag. Men jeg hadde det kjempegøy i den overfylte bilen hvertfall. Måtte sitte på fanget til Rilley for at alle sju skulle på plass haha! Godt at det ikke er langt mellom hvert spisested her. 




Kjære alle innbyggere i verdens fineste land; gratulerer så mye med dagen!

Nyt den! Spis is, pølser, kaker og jordbær, og flagg litt ekstra med flagget nede i sentrum for meg også. Det er utrolig rart at jeg nå skal gå og legge meg når jeg vet at på den andre siden av jorden våkner hele Norge til live og folk tar på deg sine fineste klær. Jeg vil også være hjemme og feire, fint vær eller ikke så er det fortsatt 17. mai.

Håper dere alle får en strålende dag! God natt, kjære nordmenn.  








Det er nok denne boken som endelig tipper kofferten over til overvekt da jeg skal hjem om bare to og en halv uke.

Mountain View har en helt fantastisk årbok gruppe som vinner priser for design og innhold i årbøker år, etter år. Synes den vi har fått i år også er kjempefin! Jeg tror de begynte å jobbe med den i fjor på denne tiden, så det er mye arbeid som er lagt ned i den. Å si noe negativt om årboken til en av de som har hjulpet til med å lage den, er ikke et smart trekk. Det var en gutt i historieklassen min som uheldigvis kom med en kommentar om at den så litt rotete ut. Da ble en av jentene som jobbet med årboken i den klassen backet opp av både lører og andre elever da hun strengt sa at det absolutt ikke var lov til å si noe negativt om boken, og at han bare skulle visst hvor mange arbeidstimer som lå bak den. Jeg tviler ikke, og synes de har gjort en fantastisk jobb!
Gleder meg til å ta den med på skolen i morgen og få alle de amerikanske vennene mine til å signere den. 




Gjett hvor jeg har vært igjen i dag? Jeg kan gi dere et hint med at det er noe jeg har hatt lyst til å gjøre igjen helt siden jeg ble tatt med i august i fjor. Dersom du fortsatt ikke kan gjette det, så var jeg på River Tubing i Salt River igjen! Så dessverre ingen villhester eller roadrunners på denne turen, men den var mye morsommere selv uten det. Jeg fikk lov til å ta med meg favoritt svensken Isabelle, og Cassidy tok med seg Makayla. Vertsbror Josh var også med for å passe på oss tror jeg, haha. 

Det er veldig populært å ta en tur nedover elven, og det virket som om alle hadde bestemt seg for at i dag var den perfekte dagen for denne aktiviteten. Det var det jo også, med 37 varmegrader og skyfri, blå himmel.  Vi møtte noen interessante situasjoner på veien nedover der vi kolliderte inn i store menneske/tube-flokker. Noen mindre koslige enn andre, men vi gjorde det om til latterfylte situasjoner ved å kjefte på folk på norsk og svensk i enkelte tilfeller. Da holdt de fort kjeft! Var utrolig morsomt. Første gangen glemte jeg helt at Isabelle kunne forså hva jeg sa. Er ikke vant til at jeg kan snakke norsk og bli forstått lenger

Jeg tror det tok oss fire timer å flyte nedover hele elven. Jeg klarte å unngå å bli solbrent (!!!) og er bare veldig brun, så nå kan alle dere nordmenn som har vært i Norge hele vinteren gjennom glede dere til å stå ved siden av meg om bare to og en halv uke. Tiden går fort!



Bilde av Salt River tubing måtte jeg låne fra Google. Var ikke mulig å ta med seg kamera da man fort mister ting. Henviser til blogginnlegg om samme aktivitet fra august 2011.

Ha en strålende søndag!

 

 

 














Jeg merker at det er lenge siden jeg var i Norge ettersom jeg blir kjempeglad over en liten regnskur! En halvtimes tid etter skoleslutt begynte det virkelig å plaske ned utenfor, så jeg dro ut på løpetur i regnet med vertsøster og vertsbror. Etter det så hentet vi bilen og kjørte i de største vanndammene vi kunne finne. Herlig!




 

Nytt ordtak. Fire uker virker lenge når du virkelig ser frem til noe, og akkurat nå føles det lenger enn noen gang. Jeg har allerede vært her i 284 dager, så de siste 22 burde da gå ganske fort? Jeg mistrives ikke. Har det faktisk veldig fint. Bedre enn noengang tør jeg tilogmed påstå. Det er bare det at jeg er så utrolig klar for å dra hjem. Men, mens man venter....

På mandag fulgte vertsmor meg til Mesa Vehicle Department etter skolen for å endelig kunne hente det ordentlige førerkortet mitt! Jeg får ikke brukt det før om 4 måneder, men det er fortsatt utrolig stort. Jeg har et amerikansk førerkort, dere! Og det har Grand Canyon i bakgrunnen. Hvor fantastisk er ikke det?  

På skolen er nesten alt stort sett som før. Eneste som er annerledes er at jeg har lunch rehersals hver eneste dag denne uken da Broadway forestillingen nærmer seg med stormskritt. Personlig så har jeg ikke peiling på hvordan vi skal rekke å få alt ferig i tide til neste tirsdag. Jeg og mine to freshmen dansepartnere surrer fortsatt som om det var dag én. Ingen av oss vet hvor vi skal stå, eller hvorda vi skal stå, eller når vi skal bytte plasser. Kostymer er vel det eneste som er på plass akkurat nå. Broadway forestillingen er forresten et årlig show der alle korene bidrar med en medley fra en kjent musikal i en bestemt stil. Det skal tydeligvis være den beste konserten av dem alle, så jeg gleder meg samtidig som jeg er voldsomt nervs for å stå på første rad uten å vite hva jeg skal gjøre. Vel, vi klarer vel å få lørt alt på en eller annen måte. Wish me luck!
 

Har forresten en mega diskusjon med en som jeg går i samme jewelry og historieklasse sammen med hver eneste dag for tiden.
- But, Andrea, it does not make any sense. How can you be Norwegain and come from Norway. I say you are either Norwayan from Norway, or Norwegian from Norwegia. 

 Åh, Amerikanere er noen fantastiske skapninger. Kommer til å savne mange av dem! Men akkurat nå er det Norge jeg savner, og jeg klarer nesten ikke vente til jeg er hjemme igjen!




Det har ikke blitt så mye blogging i det siste da jeg ved et uhell klarte å søle neglelakkfjerner og pcen min, og gjøre tastaturet helt dysfunksjonelt. Hver gang jeg skulle skrive inn en bokstav matte jeg hente opp skjermtastaturet og manuelt trykke på hver bokstav for å skrive. Utrolig tidkrevende, og ikke minst irriterende. Så i dag tok vertsmor meg med på Staples etter at vi hadde spist lunsj på In-and-out burger, slik at jeg fikk kjøpt et tastatur med en USB-kabel som jeg bare kan koble inn. LYKKE! Fant nettopp ut at jeg får til å skrive æøå selv med et amerikansk tastatur!!! Nå er det jo som å ha en helt vanlig pc igjen... Nesten.  

På skolen i går ble det utdelt graduation cap and gowns i Bulls Eye butikken på campus under lunsjen, så nå kan jeg starte å samle på luer akkurat som i Twilight filmen (Stephanie). Nå går det virkelig mot slutten på utvekslingsåret merker jeg. Det er under fire uker til jeg er hjemme på norsk jord igjen. Bittersøtt. Ikke bare fikk jeg utdelt alt av graduation saker, men jeg fikk også bildene som en fotograf tok av oss på prom! Husker bare at han ba meg skyte hofta så langt ut til siden at jeg trodde jeg kom til å se ut som en spørsmålstegn på bildene, men de ble faktisk ganske så bra. 

I dag kjørte vi et langt stykke (les: 50 minutter) ut til et outlet kjøpesenter. Det var fint der ute, men det var liksom ikke et outlet ettersom prisene stort sett var de samme som i vanlige butikker. Jeg måtte fortsatt betale $35 for et par shorts, som egentlig er mer enn hva som er vanlig på andre kjøpesentre. Men det var fortsatt veldig koslig å tilbringe tid med vertsfamilien. Det er det jo alltid! Kommer til å savne dem når jeg drar. Spesielt Cassidy. 









Dette er den siste måneden min som utvekslingselev, og det er med blandede følelser at jeg ser oppholder gå mot slutten. Å se på kalenderen at jeg bare har fire helger igjen i Arizona og at nedtellingakalenderen på iPoden har begynt å telle ned i dager og timer istedenfor måneder og år har je vanskeligheter med å forstå og innse at faktisk er virkelig. Da man drar bort i et helt år for å være en utveksligselev er man så forberedt på å være borte lenge at det føles som om det ikke har en ende. Hjemreisen virker så uendelig langt frem i tid at når den plutselig er rett rundt hjørnet er det veldig overraskende.

Nå skal jeg bare nyte den siste tiden min her i Arizona. Vertsmor prøver å tenke ut alt se må vise meg før jeg drar, og jeg legger planer som innvolverer river tubing og handleturer på gigantiske kjøpesentere.

Ha en fortsatt fin uke alle sammen!




Vet jeg er litt sent ute, men sånn går det når man bor i et annet land. Hørte først nyhetene om Alexander Dale Oen i dag tidlig på en amerikansk nyhetskanal. Utrolig trist! Flagstaff er bare en to timers kjøretur fra her hvor jeg bor i Arizona, så det gjorde det bare enda merkeligere.

Da jeg begynte å svømme her nede for bare et halvt år siden, var det en av trenerne som spurte om vi hadde hadde noen kjente personer fra Norge. Ettersom han var en svømmetrener tenkte jeg at han måtte ha hørt om Dale Oen, så jeg fortalte om gullmedljevinneren fra Norge. Det var klart han hadde hørt om det, og han la til at det sikkert kom til å bli spennende under de olympiske lekene til sommeren.

Så trist.








Først av alt så må jeg bare si tusen takk for alle de koslige tilbakemeldingene på prom-bildene! Dere er gode! 

I dag følte jeg meg dessverre helt elendig. Halsen klødde, hodet var tungt og nesa helt tett. Men det et ikke et stort problem det når du kan legge deg ute i solskinn og 34 varmegrader imens man venter på å bli frisk igjen. 

Nå skal jeg prøve å få lagt meg litt tidligere i kveld så jeg kanskje våkner opp og er litt mer opplagt i morgen. Må nesten det ettersom vi har lunch rehersals til Broadway showet vårt imorgen som er om et par uker.




 

 





 

For en kveld vi hadde i går!!! Vår internasjonale prom-gruppe med representanter fra Finland, Frankrike, Vietnam, Kina, Japan og Norge var helt fanatstisk. Goldie og Emily var de eneste amerikanerne i gruppen vår. 

For meg startet dagen med en kjapp tur til wal-mart ettersom jeg skulle gjøre alt av sminke og hår selv, men eier kun eyeliner og mascara. Jeg var ferdig til å dra til Elen (fransk) sitt vertshus først klokken tre. Der var alle klare for en real photoshoot. 

Det er en standard amerikansk pose med en hånd i siden og albuen ut på alle bilder, så det ble en del av dem. I tillegg måtte vi posere foran limoen som Elens vertsforeldre hadde leid inn og nektet å la oss betale noe som helst for. Utrolig snilt! 

Vi ble kjørt til Masas Sushi der limo-sjåføren slapp oss av og ventet på oss til vi ble ferdige med å spise to timer senere. Vi spiste masse sushi, og jeg spiste litt laks igjen for første gang på ni måneder! Rart hva man ser på som stort og spesielt etter å ha vært borte hjemmefra en stund. 

Selve dansen var veldig stilig og bar et litt classy preg over seg. I motsetning til de andre sansene som har blitt avholdt i en svett gymsal, så hadde de leid er kjempefint lokale til prom. Utendørs var det satt opp små bord under et tak av lyspærer, det var bur med hvite duer, og en stor patio midt ute på plassen. Jeg tilbrakte mer tid utendørs enn inne, mye fordi det ble veldig tung og fuktig luft inne etter hvert som flere mennesker kom og dansingen tok av. Det var kjempegøy å se alle man kjenner pyntet i de fineste kjoler. Prom er nok litt mer spesielt dersom du har gått på samme skole, og med de samme menneskene, gjennom hele high school. Det er ikke like stort når du bare har kjent menneskene i ni måneder, men fremdeles gøy! 

Da dansen var ferdig klokken halv tolv, hadde vi fortsatt limoen en liten stund til. Det utnyttet vi ved å be sjåføren om å kjøre oss gjennom McDonald's drive-thru for å kjøpe milkshake og pommes frites. Det smakte helt forferdelig, men hvem bryr seg vel om det. Ansiktsutrykkene til de som serverte oss gjorde at det var verdt de fem dollarene. 

Nå har jeg akkurat en måned igjen i USA, og på fredag skal jeg hente min cap and gown. Fortsatt mye som skjer fremover! 

 For en kveld! 

 

 




I kveld er det prom, så nå holder jeg på med å fikse hår og sminke før vi skal ut og ta bilder.

I går kveld hadde vi dagsaktviteten vår som man alltid har rett før dansen. Etter skolen ble jeg med Emily, som jeg har kor sammen med, hjem for å lage crosager. Vi var åtte stykker der, og halvparten var utvekslingselever. Så dro vi videre til Stratum Laser Tag det jeg nok en gang fikk bank av åtteåringer som rakk meg til albuen. Men vi hadde det veldig gøy vi!

På kvelden fikset flinke Isabelle neglene mine med glitter og blomster, så nå er alt klart. Gleder meg!

Håper dere alle får en fin dag!




Skal ikke ta på meg æren for å ha skrevet det som står under her, for det har jeg altså ikke gjort. Annet enn at jeg har fikset litt på rettskrivningen, da teksten bar et tydelig preg av at forfatteren ikke hadde engelsk som førstespråk, er det ikke mine ord. Men det kunne det like så gjerne vært.  Jeg kom over denne på facebook, og mye av det stemmer veldig godt med tanker man gjør seg når man er en utvekslingselev i et fremmed land i et helt år.

How do you know what a dream is, if you have never accomplished one? How do you know what an adventure is if you never took part in one?
How do you know what anguish is, if you never said goodbye to your family and friends with your eyes full of tears?

How do you know what diversity is if you have never lived under the same roof as people from all over the world?
How do you know what tolerance is, if you have never had to get used to something different even when you didn't like it?
How do you know what is to be helpless, if you never wanted to hug someone and had a computer screen to prevent you from doing it?
How do you know what is distance, if you have never looked at a map and said ?I am so far away?
How do you know what the meaning of a language is, if you have never had to learn a new one to make friends?
How do you know what an opportunity is, if you have never caught one?
How do you know what pride is, if you have never experienced it for yourself when realizing how much you have accomplished?
How do you know what it means to seize the day, if you have never seen the time run by so fast?
How do you know what a friend is, if the circumstances never showed you the true ones?
How do you know what a family is, if you have never had one that supported you unconditionally?
How do you know what borders are, if you have never crossed yours to see what is on the other side.
How do you know what imagination is, if you never thought about the moment when you would go back home

Bare 34 dager igjen. Let's make them awesome!TANK



 








Dagsaktivtet på fredag, ball på lørdag. Nok en bra helg i vente! Må bare komme meg gjennom nok en skoleuke først. Tviler på at det bare er jeg som synes det blir tyngre og tynge jo nærmer man kommer sommeren. Spesielt nå som sommeren betyr at man skal dra hjem igjen etter så lang tid. I dag er det 270 dager siden jeg sist var i Norge. Bare 36 dager igjen!








 

Hadde en helt perfekt lørdag denne helgen!

Jeg, Mathildem og Isabelle ble sluppet av på Scottsdale Fashion Square, mitt absolutt favoritt handlesenter her i nærområdet, tidlig på dagen. De har så og si alle de store butikkene som finner her i USA; Forever21, Hollister, Abercrombie, American Eagle, Victoria's Secret, Aldo, Steve Madden, Macy's, Dillard's og til og med H&M som hjelper en del på hjemlengselen. Det er sikkert mange, inkludert meg selv, som sikkert tenker at man drar på shopping hele tiden når man er i Amerika da alt er så billig og nærme, men for å være helt ærlig har jeg aldri vært på så få handleturer som i år. Jeg har fått inntrykket av at amerikanere rett og slett ikke liker å dra på shopping, så derfor blir det kun til at vi får til å dra når vi får samlet en liten gjeng med utvekslingselever. 

Vi hadde hele ti timer å bruke til å bare vandre rundt på kjøpesenteret, men det føltes ikke lenge i det hele tatt! Tiden gikk unna superfort, og da vi bare hadde et par timer igjen konkluderte vi med at vi ikke hadde hatt noe i mot å bare overnatte der ute. Jeg fikk ordnet alt av siste smådetaljer til prom, og en del andre ting ettersom jeg har på følelsen at det var siste gangen jeg var ute på det kjøpesenteret før jeg drar hjem igjen til Norge.  

Da kvelden nærmet seg slutten, bestemte vi oss for å dra på kino ettersom det fortsatt var en stund til vi ble hentet og da alle butikkene hadde stengt for kvelden var det ikke så mye annet å gjøre. At de har kinoer inne på kjøpesenteret er absolutt ikke dumt! Vi fikk gratis cupcakes som ble delt ut i forbindelse med reklame for en eller annen bil (merkelig), og gikk for å kjøpe kinobilletter til filmen The Lucky One. Vet ikke om de sender den på kinoer i Norge engang jeg, men den var ihvertfall kjempefin! Passet spesielt bra som en avslutning på en skikkelig jentedag. 

Nå er klokken snart 01:00 her, så jeg kommer antakeligvis til å lese over dette i morgen og ikke huske noe av hva jeg skrev. Tror kanskje jeg skal legge meg. Er tross alt litt utslitt etter å ha tilbrakt dagen med å bare ligge ute i solskinn og 40 varmegrader. Livet som utvekslingselev dere, det kan være ganske så bra til tider! 




Jeg prøvde å få filmet litt av kaoset som oppstår i skolegården mellom timene, og ble nesten trampet ned i forsøket haha. Jeg var ganske tidlig ut av klasserommet den dagen, så det dere ser er bare en brøkdel av ungdommene som samlet seg kun minutter senere. 







Har så dårlig samvittighet overfor vertsmoren min etter å ha dratt henne med ut på den håpløse jakten etter en ballkjole. Det totale antallet timer som ble dedikert til det oppdraget i dag, tror jeg er på nærmere 6 timer. Ops! For å gjøre det mindre skremmende, tok jeg med meg Isabelle som også leter etter en kjole. 

I begynnelsen var det utrolig gøy å se på kjoler. Vi dro til 2 forskjellige brudekjolebutikker der de også solgte et helt hav av prom dresses, men dessverre fant ingen av oss noe. Det føltes som om alle kjolene hadde falt ned i en gryte med glitter, eller blitt grundig dynket med volumspray. De var store og inneholdt litt for mye av alt for våre Europeiske stilsanser. Nå begynte jeg å bli grundig lei av å se på så mange kjoler uten å finne noe som funket. Vårt siste håp ble Chandler Mall der de hadde Macy's og Dillard's blant annet som pleier å ha det meste. Der prøvde vi en del kjoler, men det var fortsatt ingenting som funket helt.

Den siste butikken vi bestemte oss for å besøke før vi følte vi måtte dra for å ikke slite ut vmor helt, var en liten butikk jeg aldri har hørt om eller lagt merke til før. Det så ut som en vanlig klesbutikk, men helt bakerst hadde de flere vegger med kjoler. Der endte vi begge to opp med å finne kjoler som funket, men jeg er fortsatt litt usikker på min. Den er utrolig fin, men også veldig enkel. Kanskje litt for enkel for et "once in a lifetime American high school prom": Jeg får sove på saken. Kjolen henger hvertfall på soverommet mitt, så jeg skal slippe å gå i olabukser om halvannen uke. 




Wii, en helg helt stappet full av ting å gjøre. Det var ikke et eneste ledig øyeblikk, og det har jeg ikke opplevd på lenge. Jeg merker det i dag at jeg var mye på farten, og kanskje ikke fikk helt optimalt med søvn, ettersom jeg sitter her med fysikkleksene og har mest lyst til å rive istykker papiret og stupe tilsengs. Men det var verdt det!

På lørdag kom Marije og hennes vertsfar hele veien fra huset deres som ligger en halvtimes tid unna, bare for å hente meg. Utrolig snilt! Vi kjørte tilbake til huset deres der vi slang fra oss tingene våre og gikk bort til Superstition Mall som er et av de større og bedre i området. Er litt misunnelig på at hun har gåavstand dit, haha! Etter å ha hjulpet henne med å plukke ut et nytt digital kamera i den store elektronikk butikken Best Buy, gikk vi på leting etter en buffet som vi hadde hørt var i nærområdet. Vi fant det til slutt, og fikk så mye middag som vi orket til kun $15. Jeg ser på det som normalt å sitte på et spisested i ihvertfall et par timer når man først går dit, men amerikanere har visst et litt annet syn på det. Når de kjøper seg noe, spiser de det gjerne i bilen på vei til det neste stedet uansett om de har dårlig tid eller ikke. Av og til tar de med seg maten og sitter og spiser i bilen mens den står parkert på parkeringsplassen istedetfor å sette seg ned og slappe av. Merkelig. Uansett, da vi hadde sittet der i nærmere to og en halv time, kommer servitøren bort, smiler og sier; "Dere sitter bare og snakker dere, ja". Etter det følte vi at vi avslørte litt for godt at vi ikke var ekte amerikanere ved å bli sittende der enda lenger, så vi dro hjem igjen. 

Dessverre rakk vi å smake på det jeg trygt kan kalle det ekleste jeg har spist i USA, nemlig corn dogs. Grøss og gru så søtt, fett, og ekkel smak på "kjøttet"!

Søndagen var helt perfekt! Akkurat sånn jeg hadde forestilt meg at noen av helgene i varme USA kom til å være. Etter en kjapp sykkeltur ned på butikken for å kjøpe noen blader og verdens beste is-te fra Fresh&Easy, var vi klare for å legge oss på solsenger ved bassenget i hagen hennes og gjøre absolutt ingenting. Vi solte oss, leste i sladderbladene, snakket om hvor fort året egentlig har gått og sånn generelt om hva vi har opplevd. Nok en samtale som du kun kan ha dersom du har vært en utvekslingselev selv. Det var så herlig å ligge ute i solskinnet og bare nyte varmen. Er nok lenge til jeg kan sole meg i 30 grader i begynnelsen av Mai igjen. 




Jeg merker ordentlig godt at utvekslingsåret mitt begynner å gå mot slutten. Plutselig lurer vertsmor på hva det er jeg vil se før jeg drar hjem igjen, og jeg er opptatt stort sett hver eneste helg fordi folk vil henge med meg før jeg drar. Om det vare hadde vært sånn som det er nå gjennom hele oppholdet, hadde det vært fantastisk. Dersom hver helg hadde vært som jeg tror denne kommer til å bli, hadde alt vært så utrolig mye lettere.

Helgen startet hvertfall helt fantastisk! Katelyn, min bestevenn i kjemiklassen, skulle arrangere en litt forsinket bursdagsfeiring for Tara, min beste venn i historieklassen, så de ba meg om å bli med også. Jeg og Cassidy kjørte rundt i en halvtime for å prøve å finne den lille burger restauranten de hadde bedt meg om å møte ved. Siden dette er venner av Cassidy også, og hun var sjåføren min, tok jeg henne like gjerne med. Vi fant det til slutt, og vi er nå godt kjent på parkeringsplassen på Broadway og Lindsay Dr. krysset om noen noengang roter seg bort det. Tro meg, vi kjenner det stedet etter i kveld.

Etter å ha spist hamburgere, dro Cass hjem for å øve til en prøve hun har i morgen. Jeg dro videre med Katelyn, Tara, Katelyn, Kate, Reily, og Dallen. Reily hadde nettopp flyttet, så vi dro til hans forlatte hus og lekte morder i mørket. Amerikansk ungdom er en smule mer barnslige enn europeiske, men det er det ingenting galt i. Vi hadde det helt ekstremt morsomt mens folk snublet rundt, skremte hverandre og tråkket på de som lå "døde" på gulvet.

På vei til og fra overalt tappet vi så mange vi kunne inn i de to truckene, skrudde musikken opp på full guffe og siste nedover Mesas forlatte veier. Selvfølgelig var det mest contry musikk som ble spilt, men etter å ha bodd her så lenge som jeg nå har, liket jeg faktisk contry musikk og synger meg av full hals mens jeg lager nye ord for å erstatte de ordene jeg ikke kan i sangtekstene. Det er ikke alltid det høres engelsk ut, haha!

I morgen skal jeg overnatte hos Marije, kanskje møte Danielle på dagen, og på søndag har jeg og Isabelle planlagt.... PROMDRESS shopping!!!























Central Park var kjempefint nå på våren med alle blomstene og knoppene på trærne. Spesielt jeg ble utrolig overrasket over hvor grønt allting var etter å ha bodd i ørkenen et år, og det fikk meg til å tenke på hvor me jeg savner norsk natur. Men, nå er det bare femti dager til jeg får se det igjen! Det er halvparten av hundre det.

Vi tilbrakte nesten halve dagen i parken den tredje dagen i NY, og tok blant annet en times båttur på en av innsjøene som finnes der. Var kjempekoslig å ro ute i en båt med mamma, snakke, prøve å ta igjen Eline, Hanna og pappa i den andre båten, og følge med på skildpadder i vannet. Central Park er et utrolig fint sted. Så mange fine forskjellige trær, broer, stier, og dyr. Hanna ble utrolig fascinert av alle ekornene som løp rundt på jordene, mens jeg synes at skildpaddene var kulest ettersom jeg ikke hadde forventet å se det i de vannene i det hele tatt.

Tror bare jeg skal la bildene snakke for seg selv jeg. 




I dag har jeg fri fra skolen siden alle sophmores skal testes i noe som kalles AIMS. Aner ikke hva det er annet enn at det er en slags test for å måle kunnskapsnivået. Men det jeg vet er at det gir meg fri fra skolen én dag, og kort skoledag i morgen så jeg liker AIMS jeg.

På morningen i dag dro jeg ut for å spise frokost med vertsfamilien. Dro til et spisested kalt iHop der de selger alle varianter av amerikanske pannekaker og crepes som du kan tenke deg. Jeg prøvde å holde meg unna de aller største sukkerbombene, så frokosten min ble en utrolig god crepe med frisk frukt. Yum!

Nå skal jeg dra ut for å møte Isabelle. Vi skulle egentlig gå på prom-dress shopping i dag, men så er det det der med sjåfører og slikt igjen da. Føler jeg ikke kan spørre folk om å kjøre meg overalt hele tiden heller. Å, som jeg savner kollektiv transport! Får se hva vi finner p å istedenfor. Har på følelsen av at dagen kommer til å tilbringes liggende og sole meg i en park. Ikke verst det til at det fortsatt bare er april. Skriver mer om New York senere i dag. 







Jeg får gjøre sånn som jeg gjorde med Hawaii, tenker jeg. Rakk jo ikke å skrive hver kveld på denne turen heller, så utslitt jeg var på kvelden etter all vandringen om dagen og tidsforskjellen. Får oppsummere dagene litt etter litt tenker jeg. Kan jo starte der jeg slapp, nemlig dag to i New York. 

Heldigvis følte pappa seg bedre (tror jeg hvertfall) så vi var endelig alle fem ute på sightseeing i storbyen. Vi kjøpte oss Subway billetter og satte kursen downtown til Ground Zero. Der hvor de to tvillingtårnene sto, har de bare latt det være store gapende hull. På svarte steinplater som omringer hullene står det skrevet navnet på alle de som mistet livet sitt under 9/11 angrepene, og på veggen under de igjen fosser det konstant vann loddrett ned. Vi gikk innom Visitor's Center der de hadde sitater fra den dagen, bøyde bærebjelker fra World Trade Center, gjenstander de fant i støvet, og bilder av mange av ofrene. 









Så, etter en litt alvrolig, men også veldig fin, start på dagen gikk vi så langt downtown som man kommer. Det er nemlig på en øy mellom Staten Island og Manhatten at man kan se den verdensberømte turistattraksjonen Frihetsgudinnen. Ettersom jeg var i New York for bare åtte måneder siden, husket jeg fortsatt noen triks. For eksempel husket jeg at å vente i tre timer i kø for å få latterlige dyre båtbilletter ut dit ikke lønte seg. Da jeg var der tok vi like så gjerne en gratis ferge som går mellom de to øyene hver halv time, og som passerer Frihetsgudinnen nært nok. Man får riktignok ikke gått i land og sett den, men det holder lenge å se den på avstand når det er gratis og ingen køer. 





Derfra tok vi Subwayen uptown igjen for å se på Empire State Building. Der hadde jeg faktisk ikke vært før, så det var gøy å se noe nytt også. Planen var at vi skulle dra opp til toppen, men etter å ha fått beskjed om at ventetiden var på 90 minutter og at det begynte å bli mørkt allerede, så droppet vi det. Jeg er veldig glad for det, for det betydde at vi kunne dra opp i Rockefeller Plaza istedenfor som jeg tror har en mye bedre utsikt ettersom man kan se hele Central Park uten noen høye bygninger i veien. Men da fikk jeg hvertfall sett Empire State Building up close. Yey!

Rett rundt hjørnet lå også Grand Central Terminal, så da måtte vi stoppe der også en liten tur siden det er en så fantastisk bygning. I tillegg så måtte jeg vise Hanna og Eline hviskehjørnene som jeg husker fra den guidede turen jeg hadde her i fjor høst. Det virker så lenge siden når jeg skriver ifjor høst. Men så er det en stund siden også når jeg tenker over det.

1




Hei hei! Nå er det bare en drøy time siden jeg landet på flyplassen i Mesa, men jeg er allerede tilbake hos vertsfamilien og er klar til å legge meg. I tillegg til en lang fem-timers flytur, bidrar også tidsforskjellen til at jeg er i overkant trøtt til at klokken bare er 22:30.

Vanligvis har jeg ikke noe imot å fly. Synes faktisk takeoff er ganske morsomt, og at turen i seg selv er avslappende nok. Du får tid til å gjøre mye du ellers ikke ville ha tatt deg tid til. Som lekser for eksempel. Neida, bare tuller! Men jeg gjorde faktisk lekser på vei hjem. Nedstigningen på den andre siden gir meg alltid en uvell følelse i hele kroppen.

Det var ikke bare nedstigningen som var unehagelig denne gangen, desverre. For det første så har jeg aldri sett så mange småbarn på et fly før i hele mitt liv. Uheldigvis satt det en rett ved siden av meg som hadde en del raseriutbrudd innimellom og et ubehagelig lyst skrik.

For det andre så hadde jeg en merkelig gammel nederlandsk dame sittende ved siden av meg. Hun sovnet etterhvert mens hun holdt et vannglass. Plutselig merket jeg at det ble veldig kaldt i setet mitt, og da jeg kikket ned hadde hun klart å tømme alt innholdet i glasset, inkludert isbiter, i fanget mitt. Flott! Som om ikke det var nok så våkner hun, kikker på glasset overrasket over at det ikke fortsatt er fullt før hun kaster det i setelommen og legger seg til å sove igjen. Ville bare ha et enkelt unnskyld jeg, det jeg satt med ti servietter i fanget og en iskald bukse.

Men nå et jeg tilbake og fortsatt i et stykke, så jeg er fornøyd. Lover å legge ut masse bilder av bla Central Park, som var helt fantastisk nå på våren, i morgen. Snakkes!




Den andre dagen i New York ble et realt shopping stunt. Etter at pappa ikke følte seg helt bra, og bestemte seg for å bli igjen på hotellet i noen timer til, løp vi andre bort til de altfor store og uoversiktelige butikkene på Times Square og dro frem lommebøkene. Orket ikke skrive sånn kjempemye, så her får dere en bildedagbok istedet.

Først gjorde vi et lite stopp innom Magnolia Bakery og kjøpte med oss litt "lunsj"

Deretter gikk vi hit

For å sette oss ned og spise dette...

...her
 


Så var det tid for å bevege oss inn i butikkene. De har et utrolig utvalg her i NY, men det er nesten litt for stort. Jeg merker jeg mister motet hver gang jeg går inn i en butikk og ser på en plakat at dameklærne alene tar opp tre etasjer. Blir bare til at jeg løper fort igjennom, og dersom det er nboe spesielt som er lett synlig så røsker jeg det med meg. Men med den farten jeg løper gjennom hyllene på, skjer det heller sjeldent. Nok en gang savner jeg å kunne vandre rundt på Storo Storsenter der alt er så forsfriskende"lite". Jeg tror det tok oss fire timer å komme gjennom bare Forever21 og American Eagle, og da vi endelig hadde klart å få Hanna til å forlate AEs barneavdeling, var det rene vektløftingen å få med seg alt dette opp trappene igjen.

På vei tilbake til hotellet, stoppet vi i en skikkelig turistbutikk der veggene var kledd av I <3 NY t-skjorter og hyllene fulle av Frihetsgudinner i alle størrelser og farger.

Da begynte jeg å bli ganske så sliten, og dette var det ansiktet verden fikk se de siste par timene av runden vår. 

Men jeg hadde en kjempefin dag jeg, alt i alt! Det bare tar på å være på shopping så lenge uten å finne noe annet enn et par olashorts og en neglelakk. Men alle dager jeg tilbringer med familien min er jo gode dager.





Hei! Jeg heter Andrea, og er en jente på 17 år fra Oslo. For tiden er jeg bosatt i en by som ligger rett utenfor Phoenix, Arizona. Der har jeg bodd de siden august 2011 for å være en utvekslingselev i USA. Her kan du lese om min hverdag ved en amerikansk high school og generelt om livet mitt som en foreigner.
Dersom det er noe du lurer på, er det bare å kontakte meg på mail: andrealoes@hotmail.no

Legg meg til som venn


ARKIV

· Mai 2012 · April 2012 · Mars 2012 · Februar 2012 · Januar 2012 · Desember 2011 · November 2011 · Oktober 2011 · September 2011 · August 2011 · Juli 2011 · Juni 2011 · Mai 2011


KATEGORIER

· Blogg

LINKER

· blogg.no · Få din egen blogg!

DESIGN

Designet er laget av Katrine.

hits